Pavens katekeseserie om dåpen
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Det var seks katekeser om dåpen fra fra 11. april til 16. mai. Etter den innledende katekesen fulgte en gjennomgåelse av barnedåpsritualet i de fem andre katekesene. For gjennom den måten dåpen blir feiret på forstår man dens mening.
1. Grunnvollen for det kristne liv
Innledningsvis ble dåpsbefalingen lest: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19 fra Bibel 2011).
Det greske verbet for «å døpe» («baptizein») betyr også «å neddyppe, dukke» (og det norske «å døpe» betyr jo opprinnelig «å dukke, dyppe i vann»).
Dåpen er «grunnvollen i hele det kristne liv; den er porten inn til livet i Ånden» (Den katolske kirkes katekisme 2113). Vår sjel blir dukket ned i Kristus, i hans mysterium, vi blir begravet i Kristi død og gjenoppstår sammen med ham. Vi gjenfødes. Vi får tilgitt våre synder og blir opplyst.
Etter å ha blitt døpt, tilhører vi Jesus. Vi blir lemmer på hans kropp, som er Kirken, og får del i Kirkens sendelse i verden. «Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt» (Joh 15,5).
Dåpens sakrament forutsetter en vandring i troen. Dåpens nåde må utfolde seg gjennom hele livet. Hvert år fornyer vi dåpsløftene under påskevigilien, og disse løftene må vi prøve å holde dag for dag for å la dåpen gjøre oss stadig mer kristuslike. Jo mer vi lar Jesus Kristus leve i oss, desto mer kristne er vi.
2. Navngiving og korsets tegn
«Hvilket navn vil dere gi deres barn?», spør presten ved begynnelsen av dåpsritualet. Navnet sier noe om hvem vi er. Gud kaller hver enkelt ved navn, han elsker hver enkelt av oss, slik vi er og har det. Dåpen er begynnelsen på et personlig kall, som vil utfolde seg gjennom hele livet. Vi blir kalt og bør svare. Gjennom hele kristenlivet er det mange spørsmål og svar: Gud fortsetter å si vårt navn i årenes løp; han kaller oss til å bli mer og mer lik sin Sønn.
Barna mottar korsets tegn på pannen. De voksne katekumene også på ørene, øynene, munnen, brystet og skuldrene. «Signingen med korsets tegn på begynnelsen av feiringen merker den som skal tilhøre Kristus, med Kristi tegn, og viser til gjenløsningens nåde Kristus vant oss ved sitt kors» (KKK, 1235)
Korset uttrykker hvem vi er: Vår måte å snakke, tenke, se, handle på er under korsets tegn – under tegnet til Jesu umåtelige kjærlighet. Vi er kristne i den grad korset preger oss, også utvendig ved vår måte å møte livet på. «De skal se hans ansikt, og de skal ha hans navn på sin panne» (Åp 22,4).
3. Kraft til å overvinne det onde
I dåpsritualet følger så bibellesninger; evangeliet hjelper dåpskandidatene å slutte seg til troen.
Presten uttaler så én eller flere eksorsismer over den som blir døpt, altså bønner om befrielse fra alt som kan skille oss fra Kristus. Vi er ikke alene når vi blir døpt, men er fulgt av hele Kirkens bønner i kampen mot det onde. Dåpen forbereder oss og styrker oss i de uunngåelige fristelsene.
Dåpskandidaten salves også med katekumenolje. Når de i antikken drev med bryting, pleide de først å smøre seg inn med olje, både for å styrke musklene og for gjøre det vanskeligere for motstanderen å gripe dem; de kristne blir salvet med Kristus, med styrken i hans påske for å kunne slippe unna djevelen.
4. Kilde til liv
De sentrale ritusene finner sted ved døpefonten. Vannet symboliserer Den hellige ånds handling i dåpen.
Det blir minnet om noen av forvarslene om dåpen i den gamle pakten: Guds ånd som svevde over vannet ved skapelsen (jf. 1 Mos 1,1-2), Noas ark og syndefloden (jf. 1 Mos 7,6-8.22), sivsjøunderet (jf. 2 Mos 14,15-31). Og det blir også minnet om Kristi dåp (jf. Matt 3,13-17), blodet og vannet som kom ut fra hans side (jf. Joh 19,31-37), dåpsbefalingen (jf. Matt 28,19).
Kirken ber Gud om at Den Hellige Ånds kraft ved Sønnen må stige ned i vannet, slik at de som blir døpt i det, blir «født av vann og Ånd» (Joh 3, 5).
Deretter blir hjertet forberedt ved å forsake Satan og bekjenne Kirkens tro. Disse to handlingene henger nøye sammen. I den grad man sier «nei» til djevelen («ja, jeg forsaker»), er man i stand til å si «ja» til Gud («ja, jeg tror»). Vi velger selv hva vi vil; dåpen vil så hjelpe oss å holde et jaord gjennom livet.
5. Gjenfødelsen
«Jeg døper deg i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn», sier presten ved selve dåpen. I dette «badet som gjenføder» (jf. Tit 3,5-7) blir vi tatt opp i Treenighetens liv og likedannes med Kristi påskemysterium. Paulus spør romerne: «Vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?». Og han svarer at «Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde […], skal også vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,4).
I døpefonten blir vårt gamle menneske med dets forførende lyster begravet (jf. Ef 4,22) for å bli en ny skapning; det gamle er virkelig borte, det nye er blitt til (jf 2Kor 5,17). Døpefonten er både grav og morsliv.
«Du er mitt barn» (jf. Matt 3,17) sier Faderen også til hver av oss, hele livet. Hver av oss bærer på et uutslettelig åndelig merke.
Dåpen gjør oss til lemmer på Kristi legeme, og likedanner oss med ham, «den førstefødte blant mange søsken» (Rom 8,29). Salvingen med hellig krisma uttrykker dette: «Han salver deg med frelsens krisma, for at du, som er innlemmet i hans folk, alltid må høre Kristus til, han som selv er prest, profet og konge».
6. Kledd i Kristus
Etter «badet som gjenføder» faller det naturlig å kle de nydøpte i en ny, hvit drakt, for å uttrykke det som er foregått i sakramentet og at de døpte bør leve i overensstemmelse med det: «Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen» (Kol 3,12-14).
Også overrekkelsen av dåpslyset tent fra påskelyset minner oss om dåpens virkning: «Ta imot Kristi lys», sier presten (jf. Joh 1,9; 12,46). Vi sier at de døpte er «opplyste». Det er Kristi lys, det er Kristus som er lyset; det er han som lyser for oss og varmer oss. Hvis den døpte er et barn, er det særlig foreldrene og fadderne som skal hjelpe det å holde liv i dåpens nåde.
Feiringen av dåpen avsluttes med at alle Guds barn sammen framsier «Fader vår».
Paven avsluttet katekeserekken med et sitat fra Gaudium et exsultate, punkt 15: «Gå veien til hellighet, og la dåpens nåde bære frukt i deg underveis. La alt være åpent for Gud, og velg derfor ham, velg Gud om og om igjen. Ikke mist motet: Du har fått Den hellige ånds kraft for at dette skal være mulig, og i bunn og grunn er hellighet Den hellige ånds frukt i ditt liv (jf. Gal 5,22-23)»
***
