De ti bud. Pavens nye katekeseserie
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Katekese 1. Innledning: Lengselen etter et fullt liv
Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.» Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» (Mark 10,17–21 i Bibel 2011).
Paven tok utgangspunkt i denne evangelieteksten for å innlede katekeseserien. «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?». Eller med andre ord: Hvordan kan vi virkelig leve – fullt og helt og til evig tid?
Vi er på riktig vei når vi begynner å akseptere våre egne begrensninger, når vi forstår at «noe mangler», når vi innser at vi har nådd et dødpunkt. Da kan vi gi slipp på våre saker for å følge Herren. Han er kommet for å oppfylle – han sier det selv: «Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle» (Matt 5,17). Paven bemerket at «veien til det som mangler går gjennom det som finnes.»
Katekese 2. «Ti ord» for å leve etter pakten
«Gud talte alle disse ordene», står det før listen over de ti bud i Andre Mosebok kapittel 20. Det står ikke «Gud talte alle disse ordrene», men «Gud talte alle disse ordene» («dekalogen» betyr nettopp «de ti ord»). Ordre og ord er vesensforskjellige. Ord handler om relasjon, dialog, kommunikasjon, kjærlighet. Gud skaper ved sitt ord, og Jesus er Faderens Ord («Ordet ble menneske» i Joh 1,14). Gud vil oss vel med sine ord. Vi blir gitt muligheten til å leve som hans barn. Paven ba oss huske at det ikke er gjerningsrettferdighet verden trenger, men omsorg. «Verden trenger kristne med barnehjerter».
Katekese 3. Guds kjærlighet går forut for loven og gir den mening
«Gud talte alle disse ordene», står det, og så «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av slavehuset» (2 Mos 20,1-2), og først deretter følger de ti bud. Hvorfor nevne Egypt og slavehuset her, og ikke gå rett løs på budene? Fordi Sinai-fjellet ikke kan komme før Sivsjøen (Rødehavet). Først frigjør Herren oss, han er «din Gud», han gir oss det vi virkelig trenger: kjærlighet. Deretter, etter gaven, gir han oss opp-gaven. Vårt kristne liv vil da være et takknemlig svar på vår gode Gud. «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere» (Joh 15,9).
Katekese 4. «Du skal ikke ha andre guder enn meg»
«Du skal ikke ha andre guder enn meg» (2 Mos 20,3) regnes ofte som det første av de ti bud. Dette budet er faktisk stadig veldig aktuelt og angår både troende og ikke troende. Vi kristne kan spørre oss: Er virkelig Gud min Gud? Er det virkelig han som står i sentrum for mitt liv, er det ham jeg tenker og handler jeg ut fra? Eller har jeg diverse surrogater til guder, som for eksempel ideer, penger, saker og ting, personlig suksess, utseende, narkotika, …? Paven minnet om at «Den sanne Gud krever ikke liv, men gir liv. […] Den sanne Gud lærer oss å elske.»
Katekese 5. Avgudsdyrkelse
Pave Frans fortsatte å snakke om avgudsdyrkelse. Denne gangen tok han utgangspunkt i historien om gullkalven (2 Mos 32,1–8). Moses er gått opp på Sinai-fjellet. Folket venter nede i ørkenen. Ørkenen står for menneskelivet i all dets usikkerhet. «Hva skal vi spise?», «Hva skal vi drikke», «Hva skal vi kle oss med?» (Matt 6,31), spør vi oss. I vår svakhet stoler vi ikke på Gud og skaffer oss avguder: «Kom og lag en gud til oss som kan gå foran oss!» (2 Mos 32,1–8). En gud av gull, som symboliserer store fristelser som suksess, makt og penger.
Å befri folket fra Egypt gikk vel forholdsvis greit. Mye verre var det å skulle fjerne Egypt, altså avgudsdyrkelsen, fra folkets hjerte, sa paven. Fortsatt arbeider Gud for «å fjerne ‘det Egypt’ som vi har inni oss».
Det vi må gjøre er å prøve å godta at det er nettopp vår svakhet som gjør det mulig for oss å åpne oss for Gud. «Når jeg er svak, da er jeg sterk» (2 Kor 12,10). «Vår helbredelse kommer fra Ham som ble fattig (jf. 2 Kor 8,9), som sa ja til nederlaget, som tok på seg all vår usikkerhet for å fylle den med kjærlighet og kraft.»
***
Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
Katekese 1 – 5 (innledning og bud 1)
Katekese 6 (bud 2)
Katekese 7 (bud 3)
Katekese 8 (bud 3)
Katekese 9 (bud 4)
Katekese 10/A (bud 5)
Katekese 10/B (bud 5)
Katekese 11/A (bud 6)
Katekese 11/B (bud 6)
Katekese 12 (bud 7)
Katekese 13 (bud 8)
Katekese 14/A (bud 9 og 10)
Katekese 14/B (bud 9 og 10 og avslutning)