«Gaudete et exsultate»: glede og humoristisk sans

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger en oversettelse av punktene 122. – 128., som svarer til andre femtedel av fjerde kapittel. Fotnotene er ikke tatt med; dem kan man finne her på engelsk.

Glede og humoristisk sans

122. Ingenting av det som hittil er blitt sagt tilsier en hemmet, trist, sur eller melankolsk ånd, eller en lav og slapp profil. En helgen kan oppvise glede og humoristisk sans. Uten å miste virkelighetssansen lyser han opp for andre med en positiv ånd, full av håp. Å være kristen er «glede i Den hellige ånd» (Rom 14,17 i Bibel 2011), for «kjærlighet medfører glede. For den som elsker gleder seg alltid over å være ett med sin elskede […]. Derfor medfører kjærlighet glede». Vi har fått hans vidunderlige Ord og tar imot det «under hard motgang […] med den glede som Den hellige ånd gir» (1 Tess 1,6). Hvis vi lar Herren dra oss ut av vårt skall og endre vårt liv, kan vi få til det som den hellige Paulus ba om: «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere!» (Fil 4,4).

123. Profetene forkynte Jesu tid, den tid vi nå lever i, som en gledesåpenbaring: «Rop høyt i jubel» (Jes 12,6); «Gå opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Løft din røst med kraft, Jerusalems gledesbud!» (Jes 40,9); «Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine hjelpeløse» (Jes 49,13); «Bryt ut i jubel, datter Sion! Rop av glede, datter Jerusalem! Se, din konge kommer til deg, rettferdig og rik på seier» (Sak 9,9). Og la oss ikke glemme Nehemjas oppfordring: «Vær ikke bedrøvet! For gleden i Herren er deres styrke» (8,10).

124. Maria, som var åpen for det nye som Jesus brakte, sang: «Min ånd fryder seg» (Luk 1,47), og Jesus selv «jublet […] i Den hellige ånd» (Luk 10,21). «Alle som var samlet, gledet seg» når han kom forbi (Luk 13,17). Etter hans oppstandelse ble det «stor glede» der disiplene kom (Apg 8,8). Oss gir Jesus en trygghet: «Dere skal sørge, men sorgen skal bli forvandlet til glede. […] Jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere» (Joh 16,20.22). «Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen» (Joh 15,11).

125. Det kommer tunge stunder, tider med kors, men ingenting kan ødelegge den overnaturlige gleden, som «tilpasser seg og forvandles, og alltid forblir i det minste som et lyspunkt. Dette lyspunktet kommer av en personlig visshet om å være uendelig elsket, hinsides alt». Det er en indre trygghet, en sjelefred full av håp, som bringer en åndelig tilfredshet, som er ubegripelig etter verdslige kriterier.

126. Vanligvis ledsages kristen glede av humoristisk sans. De hellige Thomas More, Vincent av Paul og Filip Neri er klare eksempler på det. Dårlig humør er ikke noe tegn på hellighet: «Få bort det som piner ditt hjerte» (Fork 11,10). Vi får så mye av Herren «for at vi skal nyte det» (1 Tim 6,17) at undertiden kan tristhet være forbundet med utakknemlighet, med å være så lukket i oss selv at vi blir ute av stand til å sette pris på Guds gaver [I en fotnote anbefaler paven en bønn av Thomas More: «Gi meg en god fordøyelse, Herre, og også noe å fordøye. Gi meg kroppens helse, og hjelp meg å ta godt vare på den. Gi meg en hellig sjel, Herre, som har øye for alt som er vakkert og rent, og som ikke forskrekkes når den får se synd, men vet å rette opp det gale. Gi meg en sjel som ikke vet å kjede seg, sukke eller klage. Tillat meg ikke å bekymre meg for meget for det besværlige som heter meg selv. Herre, skjenk meg humor, så jeg kan gjøre noe ut av denne tilværelsen og la andre få glede av den.» (Bønnebok – for Den katolske kirke)]

127. Med farskjærlighet sier Gud oss: «Min sønn, gjør vel mot deg selv. […] Nekt deg ikke en god dag» (Sir 14,11.14). Han vil at vi skal være positive, takknemlige og ikke altfor kompliserte: «Er dagen god, så nyt den! […] Gud gjorde mennesket rakt og rett, men de prøver så mange slags påfunn» (Fork 7,14.29). Under alle omstendigheter bør vi holde ånden smidig og gjøre som den hellige Paulus: «Jeg har lært å klare meg med det jeg har» (Fil 4,11). Det var slik den hellige Frans av Assisi levde; han kunne bli rørt av takknemlighet for et stykke hardt brød og lykkelig lovprise Gud for et vindpust som kjærtegnet hans ansikt.

128. Jeg snakker her ikke om glede i den nå så utbredte forbruksorienterte og individualistiske kultur. For forbrukskulturen gjør bare hjertet tungt; den byr iblant på forbigående nytelse, men ikke glede. Her snakker jeg snarere om den glede som man opplever sammen, som man deler og gir videre, for «det er saligere å gi enn å få» (Apg 20,35), og «Gud elsker en glad giver» (2 Kor 9,7). Søskenkjærlighet mangedobler vår evne til glede for den gjør oss i stand til å glede oss over at det går andre godt: «Gled dere med de glade» (Rom 12,15). Vi «gleder […] oss når vi er svake, hvis bare dere er sterke» (2 Kor 13,9). Hvis vi derimot «konsentrerer oss mest av alt om våre egne behov, dømmer vi oss selv til å leve temmelig gledeløst».

***

Les også:

Kapittel 3. I Mesterens lys:
Saligprisningene (63. – 94.)
Barmhjertigheten (95. – 109.)

Kapittel 4. Noen kjennetegn ved hellighet i dagens verden:
Utholdenhet, tålmodighet og ydmykhet (110. – 121.)
Glede og humoristisk sans (122. – 128.)
Frimodighet og glød (129. – 139.)
I fellesskap (140. – 146.)
I stadig bønn (147. – 157.)