Pavens budskap til katolikkene i Kina
P. Bernd Hagenkord og Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Forrige lørdag ble en foreløpig avtale mellom Den hellige stol og Kina undertegnet i Beijing. Etter å ha vendt hjem fra Baltikum publiserte pave Frans et langt budskap rettet til Kinas katolikker, men også til hele Kirken.
Pavens budskap berører mange temaer, men det er særlig tre tanker som stadig dukker opp.
Forsoning
For det første er paven klar over at med denne foreløpige avtalen er ikke straks alt i orden. Mye motstridende er blitt sagt om Kirken i Kina, og nå får avtalen forskjellige reaksjoner. «Jeg er meg bevisst at en slik virvelstorm av meninger og overveielser kan ha ført til ikke lite forvirring og ha vekket motvilje i mange hjerter», heter det i budskapet. «Den katolske kirke i Kina er i den senere tid vært preget av spenninger, sår og splittelser». Og særlig har dette gjeldt biskopene.
Det er nødvendig å forsone seg med hverandre, skriver paven. Hans bidrag er forsoningen med de syv biskopene som var blitt viet uten tillatelselse fra Den hellige stol. Samtidig ber paven disse biskopene nå «med konkrete og synlige gester uttrykke den gjenfunne enheten med den apostoliske stol og med Kirkene i hele verden, og være tro til tross for vanskeligheter».
Han ønsker å gjøre som Abraham: «Hvis Abraham skulle ha forlangt ideelle sosiale og politiske tilstander før han forlot sitt land, ville han kanskje aldri ha kommet seg avsted»
Kirken i Kina
En annen gjennomgående tanke i pavebudskapet er den kinesiske Kirke. Pavens mål er «fullstendig og synlig enhet» blant katolikkene i Kina og utnevning ikke av «religiøse funksjonærer», men av virkelige hyrder og gode ledere for landets katolikker.
«På sivilt og politisk nivå bør kinesiske katolikker være gode borgere, elske sitt hjemland og etter evne tjene sitt land med engasjement og ærlighet», heter det i teksten. Men ikke nok med det. Det kan være nødvendig at de kommer «med et kritisk ord, ikke av steril opposisjonslyst, men for å bygge opp et mer rettferdig og menneskelig samfunn, der hver enkelts verdighet blir respektert.»
Bredere dialog på alle plan
En tredje tanke er nært forbundet med de andre to. For paven er det viktig med bredere dialog på alle plan. «Bare når fremgangsmåten er dialog kan et møte være autentisk og fruktbart», skriver paven med henblikk på at katolisismens ankomst i Kina medførte kontakt mellom forskjellige kulturer. Men denne setningen lar seg overføre også til møter som finner sted nå.
Det dreier seg først og fremst om forsoning. Syv ganger forekommer ordet «forsoning». Det dreier seg om «å lege fortidens sår, gjenopprette full enhet med alle kinesiske katolikker og innlede en fase av mer broderlig samarbeid».
Sine siste ord retter paven til hele Kirken, tanken om enhet favner videre enn bare Kirken i Kina. Katolikkene i Kina må «føle at de ikke er alene på den veien som nå åpner seg foran dem».
***
Les også
Hele budskapet på engelsk
Pave Frans til kinesiske katolikker: Tro ændrer historie (mer om budskapet)
