De to skal være ett. Angelus
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
I evangelieteksten søndag 7. oktober kommer noen fariseere til Jesus og vil sette ham på prøve. De spør om en mann har lov til å skille seg fra sin kone. Jesus svarer slik:
«Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» (les hele Mark 10,2–16 i Bibel 2011)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
«Dere har så harde hjerter»
I dagens evangelietekst (Mark 10,2–16) får vi Jesu ord om ekteskapet. Fortellingen begynner med at fariseerne utfordrer Jesus ved å spørre om en mann har lov til å skille seg fra sin kone, slik Moseloven bestemmer (jf. versene 2 – 4). Med Faderens visdom og fullmakt gir Jesus først av alt riktig dimensjon til Moses’ påbud og sier: «Fordi dere har så harde hjerter, har han», altså den gamle lovgiveren, «gitt dere dette budet» (vers 5). Så det dreier seg om en innrømmelse for å lappe på de hullene som vår egoisme forårsaker, men svarer ikke til skaperens opprinnelige hensikt.
De to skal være ett
Og her siterer Jesus fra Første mosebok: «Fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem som mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp» (versene 6 – 7). Og han avslutter: «Det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille» (vers 9). I skaperens opprinnelige plan er det ikke slik at en mann gifter seg med en kvinne, og hvis ting ikke går bra, så skiller han seg fra henne. Nei. I ekteskapet er det tvertimot slik at mann og kvinne er kalt til å anerkjenne, utfylle og hjelpe hverandre.
Kjærlighet og nåde
Jesu lære om dette er meget klar og forsvarer ekteskapets verdighet, som en kjærlighetsenhet som innbefatter trofasthet. Det som gjør det mulig for ektefellene å forbli ett i ekteskapet er gjensidig selvutgivende kjærlighet støttet av Kristi nåde. Hvis det derimot er egeninteresse og tilfredsstillelse av en selv som får overtaket, kan ikke deres enhet vare.
Familiens skjønnhet. Kirken vil være nær ulykkelige familier
Med stor realisme minner denne evangelieteksten oss også om at mann og kvinne, som er kalt til å leve sammen og oppleve kjærlighet, kan gjøre slikt som setter relasjonen i krise. Jesus tillater ikke noe som kan få relasjonen til å lide skipbrudd. Han bekrefter slik Guds plan, der styrken og skjønnheten i menneskelige relasjoner står i første linje. På den ene side slutter Kirken aldri å stadfeste familiens skjønnhet slik den er blitt overgitt oss av Skriften og tradisjonen; på den annen side streber Kirken konkret etter å få dem som lever i ødelagte eller vonde og slitsomme relasjoner til å føle at hun er dem nær, som en mor.
Barmhjertighet og tilgivelse
Guds egen handlemåte overfor sitt troløse folk – altså oss – lærer oss at med barmhjertighet og tilgivelse kan Gud lege såret kjærlighet. I disse situasjonene er derfor ikke Kirken kalt til straks og utelukkende å fordømme. Gitt de mange smertelige, havarerte ekteskap føler hun seg tvertimot kalt til å være tilstede med kjærlighet, med nestekjærlighet og barmhjertighet, for slik å føre sårede og tapte hjerter tilbake til Gud.
Vi ber jomfru Maria hjelpe ektefellene å sette sin enhet ut i livet og stadig fornye enheten ut fra Guds opprinnelige gave.
***
Etter angelusbønnen gjentok paven sin anmodning om å be rosenkransen daglig i oktober og avslutte med ’Sub tuum præsidium’ og en bønn til erkeengelen Mikael:
Hellige erkeengel Mikael,
forsvar oss i striden,
verg oss mot djevelens ondskap og snarer.
Ydmykt trygler vi om at Gud må undertrykke den onde.
Og vi ber deg, de himmelske hærskarenes fyrste,
om at du med den makt Gud har gitt deg,
vil styrte i helvetet Satan og ondskapens ånder
som streifer omkring i verden til sjelenes ulykke.
Amen.
(fra «En liten katolsk bønnebok»)
