Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

På høytiden for Marias uplettede unnfangelse leser vi i Lukasevangeliet om bebudelsen. Lukas avslutter fortellingen slik:

Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne. (Les hele Luk 1,26-38 i Bibel 2011)

Før angelusbønnen 8. desember sa paven følgende:

Adam eller Maria?

Guds ord fremlegger et alternativ til oss i dag. I første lesning har vi mennesket som opprinnelig sier nei til Gud, og i evangeliet har vi Maria som ved bebudelsen sier ja til Gud. I begge lesningene søker Gud mennesket. Når Gud oppsøker Adam – etter synden – og spør ham «hvor er du», svarer han: «Jeg gjemte meg» (1 Mos 3,9–10). Men når Gud oppsøker Gud Maria – uten synd – svarer hun: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne» (Luk 1,38). «Her er jeg» er det motsatte av «jeg gjemte meg». «Her er jeg» åpner oss for Gud, mens synden lukker, isolerer, får oss til å være alene med oss selv.

«Her er jeg»

«Her er jeg» er livets nøkkelord. Det betegner overgangen fra et horisontant liv, konsentrert om en selv og ens egne behov, til et vertikalt liv, rettet opp mot Gud. «Her er jeg» er å være disponibel for Herren, det kurerer egoisme og er motgiften mot et misfornøyd liv der vi stadig synes at noe mangler. «Her er jeg» er botemiddelet mot å bli gammel av synd, det er den behandlingen vi må ha hvis vi skal holde oss unge innvendig. «Her er jeg» er å tro at Gud teller mer enn mitt jeg. Det er å satse på Herren og være lydhør for hans overraskelser. Derfor er vårt «her er jeg» den største lovprisning vi kan gi ham. Hvorfor ikke begynne dagen slik, med et «her er jeg, Herre»? Det ville fint hver morgen å si: «Her er jeg, Herre, la din vilje skje i meg». Det vil vi si i angelusbønnen, men vi kan gjenta det sammen allerede nå: «Her er jeg, Herre, la din vilje skje i meg».

Stol på Gud

Maria legger til: «La det skje med meg som du har sagt». Hun sier ikke: «La det skje som jeg vil», men «som du vil» . Hun setter ikke grenser for Gud. Hun tenker ikke: «Nå bruker jeg litt tid på ham. Jeg skynder meg, og så kan jeg gjøre som jeg vil». Nei, Maria elsker ikke Herren bare innimellom, når hun føler for det. Hun stoler på Gud i ett og alt. Her er livets hemmelighet. Den som stoler på Gud i alt, kan alt. Men, kjære brødre og søstre, Herren lider når vi svarer som Adam: «Jeg ble redd og gjemte meg». Gud er Far, han er den ømmeste av fedre, og han ønsker at barna hans skal ha tillit til ham. Men ofte er vi mistenksomme overfor ham – overfor Gud! Vi tenker at han kan sende oss prøvelser, ta vår frihet fra oss, gå fra oss. Men dette er et stort bedrag, det er den opprinnelige fristelsen, djevelens fristelse: å insinuere mistillit til Gud. Maria overvinner denne første fristelsen med sitt «her er jeg». Og i dag ser vi på Marias skjønnhet, hun som ble født og levde uten synd, som alltid var lydhør og gjennomsiktig for Gud.

Lev ut fra Gud, ikke ut fra problemene

Det betyr ikke at hun hadde et lett liv, nei. Problemer får ikke  magiske løsninger ved at vi er sammen med Gud. Slutten på dagens evangelium minner oss om det: «Så forlot engelen henne» (vers 38). «Forlot»: Det er et sterkt verb. Engelen lar Jomfruen bli alene igjen i en vanskelig situasjon. Hun selv kjente til den spesielle måten hun skulle bli Guds mor på, men engelen hadde ikke forklart det for noen andre, bare for henne. Og straks ble det problemer: den uregelmessige situasjonen som ikke stemte overens med loven, den hellige Josefs sjelenød, planene som det ikke ble noe av, folkesnakket … Men Maria lar sin tillit til Gud komme foran problemene. Engelen har forlatt henne, men hun tror at Gud er med henne, i henne. Og hun er tillitsfull. Hun har tillit til Gud. Hun er sikker på at ettersom hun er sammen med Herren vil alt gå godt, om enn ikke som forventet. Dette er en klok holdning: Ikke å leve ut fra problemene – når ett problem er over, kommer det straks et annet! – men i tillit til Gud. Hengi seg til ham dag etter dag. «Her er jeg»! «Her er jeg» er nøkkelordet. «Her er jeg» er bønnen. La oss be Den uplettede om nåde til å leve slik.