Pavens budskap til Verdensdagen for fred

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Budskapet består av syv punkter. Her følger en sammenfatning:

1. «Fred være med dette hjemmet!»

Da Jesus sendte ut sine disipler, sa han til dem: «Men når dere kommer inn i et hus, skal dere først si: ‘Fred være med dette hjemmet!’ Og bor det et fredens menneske der, skal freden deres hvile over ham. Hvis ikke, skal den vende tilbake til dere selv. (Luk 10,5–6 i Bibel 2011)

Hva er det for noen «hus» det er snakk om? Alle mulige familier, fellesskap, land, kontinenter, vår planet. Fremfor alt er «hus» «hvert enkelt menneske, uten forskjell og uten diskriminering».

Pavens nyttårsønske er: «Fred være med dette hjemmet!».

2. Det er utfordrende å skulle drive god politikk

Vi vet hva det fører til å skulle søke makt til enhver pris, nemlig misbruk, urettferdighet, undertrykkelse, marginalisering og ødeleggelse.

Det er en stadig utfordring og et stort ansvar å skulle styre et land, beskytte dets innbyggere og arbeide for en verdig og rettferdig fremtid.

Men «om noen vil være den første, må han være den siste av alle og tjener for alle», sier Jesus (Mark 9,35). Når politikk virkelig drives med respekt for liv, frihet og menneskeverd, kan den bli et «fremragende uttrykk for nestekjærlighet», skriver paven.

3. Nestekjærlighet og menneskelige dyder i politikken

Paven minner om at «når mennesket lar seg inspirere og støtte av kjærlighet, bidrar dets jordiske gjøremål til byggingen av Guds universelle by, endemålet som menneskefamiliens historie beveger seg mot» (Caritas in Veritate, 7).

All god politisk aktivitet underligger følgende dyder: rettferdighet, likhet, gjensidig respekt, oppriktighet, ærlighet og troskap.

Paven siterer «en politikers saligprisninger», formulert av den vietnamesiske kardinal Van Thuân:

«Salig er den politiker som har en virkelig samvittighetsfull forståelse av sin rolle.
Salig er den poliker som er troverdig som menneske.
Salig er den politiker som arbeider for det felles gode og ikke for sine egne interesser.
Salig er den politiker som oppfører seg på en konsekvent måte.
Salig er den politiker som er med på å skape enhet.
Salig er den politiker som arbeider for at skape en gjennomgripende forandring.
Salig er den politiker som er i stand til å lytte.
Salig er den politiker som ikke er redd.»

4. Politikkens laster

Paven lister så opp en del politiske laster. De svekker demokratiet, er en skam for det offentlige liv og truer freden i samfunnet. Listen er: korrupsjon, rettsnektelse, manglende respekt for fellesskapets regler, illegal berikelse, makt som opprettholdes med vold eller med«raison d’état» som påskudd, å bli sittende urokkelig på makten, xenofobi og rasisme, manglende omsorg for planeten, utplyndring av naturressurser for kortsiktig profitt, forakt for dem som har måttet gå i eksil.

5. God politikk fremmer ungdomsdeltagelse og tillit til andre

Paven understreker hvor viktig det er å slippe til unge talenter i politikken og ha tillit til dem. Det er viktig å anerkjenne alles evner og nådegaver.

Ekte politikk fornyes ut fra overbevisningen om at enhver kvinne, enhver mann og enhver generasjon bærer i seg nye relasjonelle, intellektuelle, kulturelle og åndelige muligheter. «En slik tillit er aldri lett å leve ut, for menneskelige relasjoner er komplekse. Vi lever nå i en atmosfære av mistillit som skyldes frykt for hverandre og for fremmede, frykt for å miste egne fordeler. Også på politisk nivå viser dessverre dette klimaet seg, som lukkethet eller nasjonalisme. Slike holdninger stiller spørsmålstegn ved det brorskap som vår globaliserte verden så sårt trenger. Mer enn noensinne trenger våre samfunn ‘fredshåndverkere’ som kan være budbærere og autentiske vitner for Gud Fader, som ønsker menneskefamiliens beste og lykke.»

6. Nei til krig og skremselsstrategi

Hundre år etter slutten av første verdenskrig minner pave Frans om den forferdelige lære som broderkriger gir oss: Fred kan aldri bare være makt- og skrekkbalanse. Ved å true andre gjør man dem til objekter og fratar dem deres verdighet.

Paven minner om de mange barna som nå lever i konfliktområder, og om de mennesker som prøver å hjelpe dem. «Ett av seks barn er rammet av krig eller følgene av krig», og i tillegg har vi de barna som blir trent opp som soldater eller blir holdt fanget av væpnede grupper.

7. Et stort fredsprosjekt

For 70 år siden, etter andre verdenskrig, kom Menneskerettighetserklæringen. I den anledning siterer paven Frans den hellige pave Johannes XXIII (1958 – 1963): «For etter hvert som menneskene blir seg sine rettigheter bevisst, må også nødvendigvis en bevissthet om deres plikter spire i dem. Hva ens rettigheter angår, må en fremfor alt hevde dem som uttrykk for ens menneskelige verdighet; så har alle andre plikt til å anerkjenne og respektere disse rettigheter.» (Pacem in terris, 24)

Pave Frans skriver: «For fred er frukten av et stort politisk prosjekt basert på gjensidig ansvar og avhengighet. Men fred er også en utfordring, som vi blir bedt om å ta imot , dag for dag. Fred er en hjertets og sjelens omvendelse, og det er lett å finne tre uadskillelige dimensjoner ved denne fred, som både er den enkeltes indre fred og fred sammen»:

• Fred med en selv. Ikke gå rundt og vær umedgjørlig, sint og utålmodig inni deg; prøv heller å være «litt blid mot deg selv» for å kunne være «litt blid mot andre», slik den hellige Frans av Sales tilrådet.
• Fred med de andre: med familie, venner, fremmede, fattige, lidende, … Våg å møte andre og lytte til det som kommer fram.
• Fred med skaperverket. Gjenoppdag storheten i Guds gave og din del av ansvaret for skaperverket.

***

Her er hele budskapet på svensk og på engelsk.

Les også pavens kommentar til «Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn» i Gaudete et exsultate, 87–89.

Vi minner om at pavens bønneintensjoner i november var: «I fredens tjeneste. At kjærlighetens og dialogens språk alltid må overvinne konfliktens språk». Se videoen: