Fadervår: 7. Far i himmelen
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pavens katekese under generalaudiensen onsdag 20. februar ble det lest fra profeten Jesajas bok:
Sion sier: «Herren har forlatt meg,
Herren har glemt meg.»
Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme,
skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender.
(Jes 49,14–16)
Guds farskap
«Vår Far i himmelen!». Med disse ordene trer vi inn i et mysterium, nemlig Guds farskap.
Vi mennesker forsøker gjerne å forstå dette mysteriet, vi forestiller oss gjerne Gud ut fra våre egne foreldre. Vårt gudsbilde trenger alltid å renses og «foredles». «Hjertets renselse angår de bilder av far og mor som stammer fra vår egen og vår kulturs historie, og som virker inn på vårt gudsforhold», siterte paven fra Den katolske kirkes katekisme, 2779.
Jordisk kontra himmelsk
For på jorden finnes det ikke fullkomne foreldre. Ingen av våre kjærlighetsrelasjoner er noensinne fullkomne. Vi har alle våre begrensninger og er mer eller mindre egoistiske. Ofte kan vi ønske å eie eller å manipulere andre.
Guds kjærlighet derimot er himmelsk. «Det er den totale kjærlighet, som vi i dette livet bare kan smake på en ufullkommen måte.»
Menneskenes kjærlighet: «dugg som blir tidlig borte»
«Alle menn og kvinner er evige kjærlighetstiggere – vi tigger kjærlighet, vi trenger kjærlighet – de søker et sted der de endelig kan være elsket, men finner det ikke. Verden er full av skuffet vennskap og av skuffet kjærlighet.»
«Kjærligheten deres er som en morgensky, lik dugg som blir tidlig borte», skriver profeten Hosea (Hos 6,4).
Vi har alle gjort våre erfaringer med svak og ustadig kjærlighet. Vi ønsket kanskje selv å være glad i noen, men underveis oppdaget vi våre begrensninger og greide ikke å holde det vi hadde lovet.
Også apostelen Peter ble redd og flyktet. Han var utro mot Jesu kjærlighet. Vår svakhet får oss stadig til å falle. Og vi fortsetter å tigge og lete etter kjærlighet.
Den himmelske Fars kjærlighet
Det finnes ekte kjærlighet: kjærligheten til vår «Far i himmelen». «Det finnes en Gud i himmelen som elsker oss slik ingen på denne jorden noensinne har elsket oss, eller noensinne vil kunne elske oss. Guds kjærlighet er konstant. Profeten Jesaja sier:
‘Kan en kvinne glemme sitt diende barn,
en omsorgsfull mor det barnet hun bar?
Selv om de skulle glemme,
skal ikke jeg glemme deg.
Se, jeg har tegnet deg i mine hender.’
Det er nå på mote med tatovering … 'Se, jeg har tegnet deg i mine hender.' Jeg har tatovert deg inn i mine hender … Jeg er i Guds hender!» For alltid. Uansett. Selv om all vår jordiske kjærlighet skulle smuldre opp, selv om vi ikke sitter igjen med annet enn støv, finnes alltid Guds brennende og trofaste kjærlighet til oss.
Augustin: en dag våget han å løfte blikket
Vi er alle sultne på kjærlighet. La oss ikke søke noe som ikke finnes; vår kjærlighetssult er vår invitasjon til å kjenne Gud.
Den hellige Augustin søkte først blant skapningene, «helt til han en dag våget å løfte blikket. Og den dagen kjente han Gud. Den elskende Gud.»
«I himmelen»
«Med ’i himmelen’ menes ikke fjernhet, men en radikalt annerledes kjærlighet, en annen kjærlighetsdimensjon, en utrettelig kjærlighet, en evig kjærlighet, en kjærlighet som til og med alltid er innen rekkevidde. Det er nok å si ‘vår Far i himmelen’, og kjærligheten kommer».
«Så ikke vær redd! Ingen av oss er alene […] Du nektes ikke den kristne tros grunnleggende erfaring: å vite at du er Guds høyt elskede barn, og at det ikke finnes noe i livet som kan slukke hans brennende kjærlighet til deg.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn
3. I Bergprekenens midte
4. Bank på, så skal det lukkes opp for dere
5. «Abba, Far!»
6. Far til oss alle
