Fadervår: 8. La navnet ditt helliges
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen ble det lest i Esekiels bok:
Jeg vil hellige mitt store navn, som er vanhelliget blant folkeslagene, det som dere vanhelliget blant dem. Folkeslagene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg gjennom dere viser meg hellig for øynene på dem. (Esek 36,23 i Bibel 2011)
De sju bønneleddene
De sju bønneleddene kan deles i to. Først kommer tre bønneledd med Faderens «du» som midtpunkt, og så tre bønneledd med «vi», med våre menneskelige behov og ønskemål, som midtpunkt.
«I første del lar Jesus oss tre inn i sin higen, som er helt rettet mot Far: ‘La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen’; i andre del er det han som kommer inn i oss og tolker våre behov: daglig brød, syndsforlatelse, hjelp i fristelse og frigjøring fra det onde.»
All kristen bønn består, likesom Fadervår, av både kontemplasjon og anmodning.
Gud kjenner oss allerede
Med få ord uttrykker Fadervår alt vesentlig. Av Fadervår lærer vi at det ikke er nødvendig å pøse på med ord. «For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det» (Matt 6,8).
«Når vi snakker med Gud, er det ikke for å avsløre for ham det vi har i hjertet: Det vet han mye bedre enn vi! Om Gud er et mysterium for oss, er ikke vi noen gåte i hans øyne (jf. Sal 139, 1–4). Gud er som de mammaene som bare trenger å kaste ett blikk på barna for å forstå alt: om barna er glade eller lei seg, om de sier ting som de er eller holder noe skjult …»
Vi stoler på Gud
Så første steg i all kristen bønn er å overgi seg til Gud, til hans Forsyn. Det er som om vi sier: «Herre, du vet alt, jeg trenger ikke engang å fortelle deg hva det er som gjør vondt, jeg ber deg bare om å være her, sammen med meg: Du er mitt håp.»
Like etter å ha lært disiplene Fadervår ber Jesus dem ikke gjøre seg bekymringer: «Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller: ‘Hva skal vi drikke?’ eller: ‘Hva skal vi kle oss med?’» (Matt 6,31). Det er ingen motsigelse i dette: Vi stoler på Far, og nettopp derfor vi ber ham om hjelp og trenger ikke å uroe oss.
La navnet ditt helliges
Derfor ber vi «la navnet ditt helliges». I dette «la navnet ditt helliges» «hører vi Jesu beundring for Faderens skjønnhet og storhet og hans sterke ønske om at alle må kjenne ham og elske ham for den han virkelig er».
Samtidig hører vi her Jesu bønn om at hans navn må bli helliget i oss – i vår familie, overalt rundt oss, i hele verden. «Det er Gud som helligjør oss, som forvandler oss med sin kjærlighet, men også vi, med vårt vitnesbyrd, åpenbarer Guds hellighet i verden og gjør hans navn nærværende.»
Guds hellighet brer seg
I Jesus ble den hellige Gud menneske. «En hellighet – Jesu hellighet – som sprer seg i konsentriske sirkler, det er som når man kaster en stein i en stillestående dam». Jo mer plass vi gir Guds hellighet, desto mindre blir det igjen til det onde. «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» (Mark 1,24), roper de onde ånder. «En slik hellighet hadde man aldri sett: selvforglemmende, rettet utover». Alt ondt vil ta slutt, det varer ikke evig. Den sterke har kommet for å ta sitt hus i besittelse (jf. Mark 3,23–27). «Den sterke er Jesus, som gir også oss styrke til å ta vårt indre hus i besittelse.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn
3. I Bergprekenens midte
4. Bank på, så skal det lukkes opp for dere
5. «Abba, Far!»
6. Far til oss alle
7. Far i himmelen
