Kan vel en blind lede en blind? Angelus

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 3. mars var evangelieteksten:

[…] «Kan vel en blind lede en blind? Vil ikke begge falle i grøfta? En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester.
Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? […]
Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten. [… ] Et godt menneske bringer fram godt av hjertets gode forråd, et ondt menneske bringer fram ondt av hjertets onde forråd. (Les hele Luk 6,39–45 i Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Kan vel en blind lede en blind?

I dagens evangelietekst ønsker Jesus ved hjelp av noen korte lignelser å peke ut den veien man bør ta om man vil leve med visdom. Med spørsmålet «kan vel en blind lede en blind?» (Luk 6,39) ønsker han å understreke at en veileder ikke kan være blind, men må se godt, det vil si han selv må ha visdom for å kunne lede med visdom, ellers er det fare for at han skader de menneskene som er betrodd ham. Jesus ber slik om oppmerksomheten til dem som har ansvar for å oppdra eller befale, så som sjelesørgere, offentlige myndigheter, lovgivere, lærere og foreldre, og oppfordrer dem til å være bevisst deres delikate rolle og alltid å skjelne hvilken vei det er riktig å lede mennesker.

En lærling står ikke over sin mester

Og Jesus låner et visdomsuttrykk for å vise til seg selv som forbilledlig mester og veileder: «En lærling står ikke over sin mester, men når han er utlært, blir han som sin mester» (vers 40). Det er en invitasjon til å følge hans eksempel og hans lære for å kunne være trygge og vise veiledere. Og denne læren finner vi først og fremst i bergprekenen, som vi leser i for tredje søndag på rad: Ha en mild og barmhjertig holdning for å kunne være oppriktig, ydmyk og rettferdig.

Hvorfor ser du flisen i din brors øye …?

I dagens tekst finner vi en annen viktig setning, som formaner oss til ikke å være hyklerske og hovne: «Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til?» (vers 41). Som vi alle vet, er det ofte lettere og mer bekvemt å oppdage andres feil og synder og fordømme dem, enn å greie å se ens egne med et like stort klarsyn. Vi skjuler alltid våre egne feil, vi skjuler dem også for oss selv; derimot er det gjerne lett å se andres feil. Det er fristende å være overbærende med seg selv – se stort på det når det gjelder en selv – og hard med andre. Det er alltid nyttig å hjelpe ens neste med kloke råd, men når vi betrakter feilene til vår neste og retter på dem, må vi være klar over at også vi har feil. Hvis jeg tror at jeg ikke har noen feil, kan jeg ikke fordømme eller rette på andre. Vi alle har feil: alle sammen. Vi må være klar over det, vi må ha sett inn i oss selv før vi kan fordømme noen andre. Da kan vi handle troverdig, med ydmykhet, og bære vitnesbyrd om nestekjærlighet.

Et tre kjennes på frukten. Våre ord er en type frukt.

Hvordan kan vi forstå om vårt øye er uhindret, eller om en bjelke står i veien? Igjen er det Jesus som sier oss det: «Det finnes ikke noe godt tre som bærer dårlig frukt, heller ikke noe dårlig tre som bærer god frukt. Et tre kjennes på frukten» (versene 43 – 44). Frukten er våre gjerninger, men også våre ord. Også ord lar oss kjenne treets kvalitet. For den som er god bringer fram godt av sitt hjerte og lar det gå ut av sin munn, og den som er ond bringer fram det onde og gjør det vi skader hverandre aller mest med: klaging, sladring, baktaling. Det er ødeleggende; det ødelegger familie, skole, arbeidsplass, nabolag. Kriger tar til med munnen. La oss tenke på denne læren som Jesus gir oss, og la oss spørre oss: Taler jeg dårlig om andre? Prøver jeg stadig å skitne til andre? Er det lettere for meg å se andres feil enn mine egne? Og la oss prøve å rette på oss selv, i det minste lite grann: Det vil gjøre oss alle godt.

Bønn

Vi påkaller Marias støtte og forbønn for å følge Herren på denne veien.