Fadervår: 11. Gi oss vårt daglige brød
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av audiensen onsdag 27. mars ble det lest om brødunderet:
Da det ble kveld, kom disiplene til ham og sa: «Stedet er øde, og det er alt blitt sent. Send folket fra deg, så de kan dra til landsbyene og kjøpe seg mat.» «De trenger ikke gå herfra», sa Jesus; «dere skal gi dem mat!» «Men vi har bare fem brød og to fisker her», svarte de. Da sa han: «Bring det hit til meg!» […] Han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba takkebønnen. Deretter brøt han brødene og ga dem til disiplene, og disiplene delte ut til folket. (Matt 14,15–19 fra Bibel 2011)
Vi er alle «tiggere»
Andre del av Fadervår begynner med «gi oss i dag vårt daglige brød» (Matt 6,11). Vi trenger alle mat, drikke, medisiner, bosted, arbeid … Vi glemmer så altfor lett at vi ikke er selvforsynte, at vi trenger noe hver eneste dag.
Først en bønn om hjelp, og så et møte
Mange mennesker begynner med en bønn om hjelp, og møter så Jesus. Vi ser det i Bibelen. Jesus ber ikke om «raffinerte påkallelser»; tvertimot kan hele vårt liv, med dets konkrete og daglige problemer være bønn. I evangeliene hører vi om mennesker som ber om brød, om å bli friske, om å bli renset, om å se, om at andre skal få livet tilbake. Jesus er aldri likegyldig til disse bønnene og lidelsene.
Be sammen med de som må rope om brød
For mange menn og kvinner er bønnen om brød et rop – ofte tilbakeholdt – om hjelp. Mange mødre og fedre må gå til sengs uten å ha nok mat til barna dagen etter. Jesus lærer oss å be sammen med dem. «Kristen bønn er ikke en øvelse for asketer; den starter i virkeligheten, i hjertet og kroppen til mennesker i nød.»
Vårt, ikke mitt, brød
Hvis vi bare ber om brød til oss selv, ber vi ikke kristent. Hvis vi stjeler det brød som Faderen gir oss, handler vi ikke som hans barn. «Gi oss i dag vårt daglige brød» krever innlevelsesevne og solidaritet. I min egen sult føler jeg andres sult, og derfor ber jeg Gud om å oppfylle deres bønn. Jesus lærer sin Kirke å bære alles behov frem for Gud: «Vi er alle dine barn, Fader, ha barmhjertighet med oss!».
Sultende barn
Paven forlot så sitt manuskript for sammen med de fremmøtte på Petersplassen å be «gi oss i dag vårt daglige brød» spesielt for alle barn som nå sulter i Jemen, Syria og Sør-Sudan.
Den siste dom
Det brød som vi ber Herren om er det samme som en dag vil bebreide oss. Det vil bebreide oss for å ha vært lite innstilt på å dele det. Det som var en gave til menneskeheten ble spist av bare noen få. Kjærligheten kan ikke tåle slik egoisme.
Brødunderet
En gang hadde Jesus en stor og sulten folkemengde foran seg. Disiplene fant én gutt som var villig til å dele det han hadde: fem brød og to fisker (jf. Joh 6,9), og Jesus fikk dem til å rekke til alle. Gutten hadde forstått det som Fadervår lærer oss: at mat ikke er privat eiendom, men en gave som vi med Guds nåde skal dele mellom oss.
«Delingsunderet»
«Moltiplicazione dei pani» heter det på italiensk. Det betyr «mangfoldigjørelse» eller «multiplikasjon» av brød. Men det store underet var delingen, bemerket paven: «Gi det dere har, og så gjør jeg underet». Jesus foregrep eukaristien (jf. Den katolske kirkes katekisme, 1335). «Kun eukaristien er i grad til å stille vår sult etter uendelighet og Gud», og denne sulten er med oss i alt vi gjør, også vår søken etter vårt daglige brød.
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn
3. I Bergprekenens midte
4. Bank på, så skal det lukkes opp for dere
5. «Abba, Far!»
6. Far til oss alle
7. Far i himmelen
8. La navnet ditt helliges
9. La riket ditt komme
10. La viljen din skje
