Fadervår: 14. La oss ikke komme i fristelse
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av audiensen onsdag 24. april ble det lest fra Paulus' første brev til korinterne:
Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut. (1 Kor 10,13 fra Bibel 2011)
Gud frister ingen
«La oss ikke komme i fristelse», eller «led oss ikke inn i fristelse», eller … ? (Matt 6,13). Det er ikke lett å oversette denne delen av Fadervår; ingen av våre moderne oversettelser er fullgode. Men én ting kan vi være sikre på: Gud står ikke bak de fristelser vi utsettes for; han står ikke på lur for å fange mennesket; han driver ikke og konkurrerer med oss på noen måte. Han er vår Far!
«Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg.’ For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen» (Jak 1,13), står det i Jakobs brev. Snarere tvertimot: Han kjemper ved vår side for å befri oss fra det onde. Han gir ikke sine barn en orm når de ber om en fisk.
Immanuels prøvelse og fristelse
Jesus selv ble prøvet og fristet. På en nesten skandaløs måte er han vår bror – Immanuel (Gud-med-oss). Vår bønn i siste del av Fadervår er egentlig blitt besvart allerede!
Ødemarken. Djevelen finnes!
Når vi føler oss fristet til å gjøre noe ondt, kan vi huske på at Jesus allerede har kjempet for oss, mot våre fristelser. Like etter ha blitt døpt, trakk han seg tilbake i ødemarken og ble fristet av Satan.
«Hvorfor snakke om djevelen? Det er avleggs. Djevelen finnes ikke», er det mange som sier. Men evangeliet forteller oss at Jesus ble utsatt for djevelens fristelser og overvant dem. Duellen i ødemarken sluttet slik: «Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham» (Matt 4,11).
Getsemane. «Bli her og våk med meg»
Når Jesus trekker seg tilbake for å be i Getsemane, blir han grepet av angst. Han må ha følt seg forferdelig ensom og forlatt. Han som aldri pleide å tigge om kjærlighet på egne vegne, ber nå vennene om å våke sammen med ham: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» (Matt 26,38). Som vi vet, klarte ikke disiplene engang å holde seg våkne.
I sin dødsangst ber Gud mennesket om nærhet, men mennesket sover. Når mennesket blir prøvet, våker derimot Gud. Selv ikke når det er aldeles mørkt, går Gud fra oss. Med Jesu natt i Getsemane avsluttes inkarnasjonen: Gud stiger helt til bunns i våre avgrunner, han stiger ned i all vår ve.
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Lær oss å be
2. En tillitsfull bønn
3. I Bergprekenens midte
4. Bank på, så skal det lukkes opp for dere
5. «Abba, Far!»
6. Far til oss alle
7. Far i himmelen
8. La navnet ditt helliges
9. La riket ditt komme
10. La viljen din skje
11. Gi oss vårt daglige brød
12. Tilgi oss vår skyld
13. Slik vi tilgir våre skyldnere
Hele katekese 14 på dansk
Pavens katekeser på svensk, som tekst og som podcast
