Angelus: Ild er jeg kommet for å kaste

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Evangelieteksten søndag 18. august var:

Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent! En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført! Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid. Om det er fem i et hjem, skal de fra nå av ligge i strid med hverandre: tre mot to og to mot tre, far skal stå mot sønn og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter og svigerdatter mot svigermor.» (Luk 12,49–53 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen, med i tillegg deloverskrifter:

På tide å velge evangeliet

I dagens evangelietekst (jf. Luk 12,49–53) sier Jesus ifra til disiplene om at tiden for å velge er kommet. Hans komme til verden sammenfaller med tiden for å ta avgjørende valg. Det er på tide å velge: ja eller nei til evangeliet? Og for å gjøre denne oppfordringen mer begripelig, benytter han seg av bildet av den ild, som han selv er kommet for å bringe til jorden: «Ild er jeg kommet for å kaste på jorden. Hvor gjerne jeg ville at den alt var tent!» (vers 49). Disse ordene er ment å hjelpe disiplene til å oppgi all latskap, apati, likegyldighet og lukkethet, og i stedet ta imot Guds kjærlighetsild. Denne kjærligheten «er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss», slik den hellige Paulus minner oss om (Rom 5,5). For det er jo Den hellige ånd som får oss til å elske Gud og vår neste; det er Den hellige ånd som vi alle har inni oss.

Spre Jesu ild overalt

For sine venner, og for oss også, avslører Jesus sitt mest brennende ønske: å bringe jorden Faderens kjærlighetsild, som setter fyr på livet og frelser mennesket. Jesus kaller oss til å spre denne ilden over hele verden. Takket være den vil vi bli gjenkjent som hans sanne disipler. Kjærlighetsilden, tent i verden av Jesus ved Den hellige ånd, er grenseløs. Den er universell. Det har man sett helt siden kristendommens første tid: Vitnesbyrdet om evangeliet har spredt seg som en godgjørende brann, som har overvunnet alle mulige splittelser mellom individer, samfunnsklasser, folkeslag og nasjoner. Vitnesbyrdet om evangeliet brenner. Den brenner vekk all slags partikularisme og åpner oss for nestekjærlighet til alle –  med forrang for de fattigste og alle de som holdes utenfor.

Tilbe Gud og tjen din neste

Tilslutning til den kjærlighetsild som Jesus brakte til jorden vil prege hele vårt liv. Det kreves både at vi tilber Gud og at vi er beredvillige til å tjene vår neste.

Tilbedelse av Gud innebærer også å lære å tilbe ham i bønn. Vanligvis glemmer vi dette. Derfor innbyr jeg alle til å oppdage det skjønne i tilbedelse, og å be ofte slik.

Når det gjelder beredvillighet til å tjene ens neste, må jeg beundre de mange fellesskap og ungdomsgrupper som selv midt på sommeren vier seg til å tjene syke, fattige og funksjonshemmede. Evangeliets ånd krever Kristus-disipler som makter å svare med nye karitative initiativer på  stadig nye behov som dukker opp.

Gudstilbedelse og nestetjeneste bør gå hånd i hånd. Da åpenbares evangeliet virkelig som frelsende ild, som endrer verden ved å endre hvert enkelt hjerte.

«Ikke fred, men strid»: Vær koherent!

I dette perspektivet forstår man også Jesu annet utsagn i dagens tekst, som ved første øyekast kan virke foruroligende: «Tror dere at jeg er kommet for å gi fred på jorden? Nei, sier jeg dere, ikke fred, men strid» (Luk 12,51) [I stedet for «strid» står det «divisione» på italiensk, altså «deling», «uenighet», «splittelse», «skille». I Matt 10,34–36 står det «sverd»: «Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.»]. Han kom for å «skille ved hjelp av ild». Skille hva da? Godt fra ondt, rett fra urett. I denne betydning kom han for å «skille», for «å sette i krise» – men på en helbredende måte – disiplenes liv. Han tilintetgjør lettvinte illusjoner om å kunne forene kristenliv med verdslighet, med alle mulige slags kompromisser, med religiøs praksis og holdninger som går mot ens neste.

Å forene, slik noen ønsker, ekte religiøsitet med overtroiske handlinger: Hvor mange angivelige kristne går vel til spåmenn og spåkvinner for å bli spådd i hånden! Dette er overtro, det kommer ikke fra Gud.

Det gjelder å leve uten hykleri og være villige til å betale prisen for koherente valg. Denne holdningen bør hver enkelt etterstrebe i livet: koherens – å være villige til å betale prisen for å være koherente med evangeliet. Koherens med evangeliet. For det er fint å erklære seg som kristne, men fremfor alt er det nødvendig å være kristne i konkrete situasjoner, og vitne om evangeliet, altså essensielt om kjærlighet til Gud og til mennesker.

Bønn

Må den hellige Maria hjelpe oss å la vårt hjerte rense av den ild som Jesus brakte, og å spre ilden med vårt liv, ved resolutte og modige valg.