Apostlenes gjerninger: 7. Peter, den oppstandnes hovedvitne
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før katekesen onsdag 28. august ble følgende lest fra Apostlenes gjerninger:
Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall. […] De bar også syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi. Det kom også mye folk fra byene rundt Jerusalem. De bar med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet. (Apg 5,12.15–16 fra Bibel 2011)
Det rike fellesskapet i Jerusalem
I Apostlenes gjerninger leser vi at tross ytre angrep lever fellesskapet i Jerusalem godt og blir større. Herren er med dem og overøser dem med sine rikdommer. Lukas nevner Salomos søylehall som et møtested. Der møtes folk og vitner for hverandre, og mange tegn og under blir gjort.
Et feltsykehus
I kapittel 5 viser den gryende Kirken som et «feltsykehus». Der blir de svakeste, altså de syke, tatt imot. Apostlene har verken «sølv eller gull» (Apg 3,6), men de har sin styrke i Jesu navn.
Jesus selv, med sine sår, er nærværende på særskilt i syke mennesker. I dem kan vi søke og finne ham (jf. Matt 25,36.40).
Peters primat og oppdrag
På grunn av sitt primat (jf. Matt 16,18) og Jesu oppdrag til ham (jf. Joh 21,15–17) er Peter den fremste av apostlene. Det er han som har gitt starten til kerygma-forkynnelsen pinsedag (jf. Apg 2,14–41), og han kommer til å spille en retningsgivende rolle ved møtet i Jerusalem (jf. Apg 15 og Gal 2,1–10).
Peter som vitne
Peter gjør som Jesus hadde gjort: Han går blant bårer og senger; han tar på seg de sykes plager og sykdommer (jf. Matt 8,17; Jes 53,4). Men: Han lar en Annen skinne igjennom seg: den levende Kristus.
Peter gjør Mesterens gjerninger (jf. Joh 14,12). Med troens blikk kan vi se Kristus selv i ham. Full av Herrens ånd går Peter blant de syke. Selv gjør han ikke stort, men hans skygge blir til livgivende og helsebringende «kjærtegn» fra Den oppstandne.
Saddukeernes reaksjon
Saddukeerne blir sinte og får apostlene satt i fengsel. En engel hjelper dem ut igjen og ber dem stille seg opp på tempelplassen og la alle høre «budskapet om livet». Igjen blir de pågrepet, igjen blir de pålagt ikke å undervise i Jesu navn. Paven bemerket at saddukeernes hjerte er så hardt at de ikke engang vil tro sine egne øyne.
«En skal lyde Gud mer enn mennesker»
«En skal lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5,29), svarer Peter Rådet. «Det er det store kristne svaret», sa paven. «Det vil si å lytte til Gud uten forbehold, uten beregnende overslag; å slutte seg til ham for å bli skikket til pakt både med ham og med de mennesker vi møter underveis på vår vandring.»
La oss be Den hellige ånd om kraft til ikke å bli skremt hvis noen kommanderer oss til å holde munn, eller bakvasker oss, eller til og med står oss etter livet, sa paven avslutningsvis.
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Løftet om Den hellige ånd
2. «Regnet som apostel sammen med de elleve»
3. «Tunger som av ild»
4. De første kristne
5. «I Jesu Kristi navn: Reis deg og gå!»
6. «De hadde alt felles»
