Saligprisningene: 7. Salige er de rene av hjertet
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Generalaudiensen fant sted i det apostoliske palass, med bare pave Frans og noen få prester tilstede (se katekesen med engelsk dubbing).
Lesningen var fra Kjærlighetens høysang:
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige. Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1 Kor 13,11–12 fra Bibel 2011)
Tørst etter Gud
Det finnes en tørst etter Gud, etter å være i et personlig og oppriktig forhold til ham, etter virkelig å kjenne ham og se ham. «Jeg minnes at du har sagt: ‘Dere skal søke mitt ansikt.’ Ditt ansikt søker jeg, Herre. Skjul ikke ansiktet for meg!» (Sal 27,8–9).
En prosess
«Før hadde jeg bare hørt rykter om deg. Nå har jeg sett deg med egne øyne» leser vi på slutten av Jobs bok (42,5). Paven kommenterte: «Ofte tenker jeg at dette er livets vandring, når det gjelder vårt forhold til Gud. Vi hadde hørt rykter om Gud, men så gjør vi erfaringer og vandrer stadig fremover. Til slutt får vi kjenne ham direkte, om vi er trofaste.»
Emmaus-disiplene
Men hvordan foregår denne prosessen? Hvordan når vi frem til å kjenne Gud, være nær ham, se ham? Emmaus-disiplene gir oss et eksempel. De var i følge med Herren, «men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen» (Luk 24,16). De trengte å vandre før «øynene deres ble åpnet, så de kjente ham igjen» (24,31).
I begynnelsen bebreidet Jesus dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt!» (Luk 24,25). Det var disiplenes uforstandige og trege hjerte som gjorde dem blinde.
Paven ønsket å påpeke at «hjerte» i Bibelen ikke bare sikter til følelser, men til vårt innerste, det indre sted der vi er oss selv.
Den sjette saligprisningen sier oss at for å kunne se Gud må vi gå inn i oss selv og gi ham rom. For Gud er «innenfor mitt innerste» («interior intimo meo»: Augustin, Bekjennelser III, 6, 11). Vårt hjerte må befris fra dets bedrag, det er vår eneste mulighet.
Hjertets bedrag
Vår viktigste kamp er mot hjertets bedrag, som er vår verste fiende, for bedraget avføder synd, og synden gjør at vi ikke lenger ser klart – vi klarer ikke å bedømme saker og ting riktig.
«Er nå lyset i deg mørke, hvor dypt blir ikke da mørket!» (Matt 6,23). Med «lys» menes her hjertets syn, perspektiv, syntese, den synsvinkel vi betrakter virkeligheten ut fra.
Hjertets renhet
Den som har et «rent» hjerte lever for Guds åsyn og tar kun vare på det som er verdig relasjonen med ham. Kun slik kan mennesket ha et «enhetlig», likefremt og klart liv.
Et rent hjerte er resultatet av en prosess, som innebærer befrielse og avkall. «De rene av hjertet» har gjennomgått en indre forenkling og lært å si nei til det onde i dem selv. I Bibelen kalles dette for hjertets omskjærelse (jf. 5 Mos 10,16; 30,6; Esek 44,9; Jer 4,4).
Det er Den hellige ånd som leder oss i denne prosessen, og vårt mål er altså å «se Gud».
To dimensjoner
Paven bemerket at det er to dimensjoner ved «det salige syn». Som i alle de andre saligprisningene, er det også her tale om en eskatologisk dimensjon. Men å se Gud er også å oppfatte at han virker med i det som skjer oss her og nå, å ane hans nærvær i sakramentene og i andre mennesker (jf. Den katolske kirkes katekisme, 2519).
Frukten av de foregående saligprisningene
Den sjette saligprisningen kan sies å være frukten av de foregående. «Hvis vi lytter til den tørst etter det gode som bor i oss og er oss bevisst at vi lever av barmhjertighet, begynner en frigjørende vandring som varer hele livet og fører til himmelen. Det er virkelig et arbeid, et arbeid som Den hellige ånd utfører, forutsatt at vi slipper ham til, at vi er åpne for Den helllige ånds virke.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Salige er de som er fattige i ånden
3. Salige er de som sørger
4. Salige er de ydmyke
5. Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten
6. Salige er de barmhjertige
