Regina caeli: La ikke hjertet bli grepet av angst

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 10. mai holdt pave Frans igjen Regina caeli i det apostoliske palass. Se video med engelsk dubbing.

Evangelieteksten var fra Johannesevangeliet:

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» […] (Les resten av Joh 14,1–12 i Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før han ba Regina caeli, med i tillegg deloverskrifter:

La ikke hjertet bli grepet av angst

Kjære brødre og søstre!

I dagens evangelium (jf. Joh 14,1–12) hører vi begynnelsen på Jesu såkalte «avskjedstale», altså hans ord til disiplene ved slutten av den siste nattverd, like før hans lidelse og død. Det første Jesus sa i dette dramatiske øyeblikket var: «La ikke hjertet bli grepet av angst» (vers 1). Det sier han også til oss også, i våre dramatiske øyeblikk. Men hvordan kan vi unngå at hjertet gripes av angst? For hjertet gripes jo av angst.

Første botemiddel

Herren viser til to botemidler mot angst. Det første er: «Tro på meg» (vers 1). Tilsynelatende er dette et noe teoretisk og abstrakt råd. Men Jesus ønsker å si oss noe ganske bestemt. Han vet at den verste angst oppstår ved manglende mestringsfølelse, ved ensomhetsfølelse, ved følelsen av at det ikke finnes noen holdepunkter i det som skjer. Vanskene følger da slag i slag. Slik angst kan vi ikke overvinne alene. Vi trenger hjelp av Jesus, og derfor ber Jesus oss tro på ham. Han ber oss altså støtte oss til ham, og ikke til oss selv. For det er ved å overgi oss at vi befris for angst. – Overgi oss til Jesus, «ta spranget». Dette befrir oss fra angst. – Det var nettopp for alltid å kunne være vår side at Jesus stod opp og lever. Og derfor kan vi si til ham: «Jesus, jeg tror at du er stått opp og er ved min side. Jeg tror at du lytter til meg. Til deg kommer jeg med mine engstelser og bekymringer: Jeg tror på deg og overgir meg til deg.»

Annet botemiddel

Det andre botemiddelet mot angst uttrykker Jesus med følgende ord: «I min Fars hus er det mange rom. […] Jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere» (vers 2). Det er dette Jesus har gjort for oss: Han har reservert et sted til oss i himmelen. Han ble menneske for å bringe vår menneskelighet hinsides døden, til et nytt sted, i himmelen, for at også vi skal være der han er. Denne vissheten trøster oss: Hver enkelt har et sted reservert til seg. Det finnes også et sted til meg. Hver av oss kan si: Det finnes et sted til meg. Vi lever ikke uten endemål og bestemmelsessted. Vi er ventet, vi er dyrebare. Gud har oss kjær, vi er hans barn. Og for oss har han gjort i stand det verdigste og vakreste sted: paradiset. La oss ikke glemme at det sted som venter oss er paradiset! Her på jorden er vi på gjennomreise. Vi er skapt for himmelen, for det evige liv, for å leve til evig tid. Til evig tid: Vi kan ikke engang forestille oss hva det betyr. Men det er enda skjønnere å tenke at dette til evig tid vil være fullstendig i glede, i fullt fellesskap med Gud og menneskene, og helt uten tårer, nag, splittelser og angst.

Jesus er veien

Men hvordan kommer vi til paradiset? Hvilken vei skal vi ta? Jesu avgjørende setning, som han sier oss i dag er: «Jeg er veien» (vers 6). Veien til himmelen er Jesus: Det er å ha et levende forhold til ham, ta etter ham i kjærlighet, følge i hans fotefar. Og jeg, som kristen, og du, som kristen, hver av oss kan som kristne spørre oss: «Hvilken vei følger jeg?» Det finnes veier som ikke fører til himmelen: verdslighetens, selvhevdelsens og maktsykens veier. Og så har vi Jesu vei, veien med ydmyk kjærlighet, bønn, mildhet, tillit, tjeneste for andre mennesker. Dette er ikke veien, der alt dreier seg om meg selv, men veien der mitt liv dreier seg om Jesus. Det er vandre dag for dag og hver dag spørre ham: «Jesus, hva synes du om dette valget mitt? Hva ville du ha gjort i denne situasjonen, med disse menneskene?» Det vil gjøre oss godt å spørre Jesus, som er veien, om veien til himmelen. Må Vår frue, Himmelens dronning, hjelpe oss å følge Jesus, som har åpnet paradiset for oss.