Bønn: 8. Davids bønn

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved generalaudiensen 24. juni ble det lest fra Salme 18:

Herre, du min styrke, jeg har deg kjær.
Herren er mitt berg og min borg og min befrier,
[…] 
Han er mitt skjold og min frelse,
min styrke og mitt vern.
[…]
Herre, du tenner min lampe,
min Gud lyser opp mitt mørke.
[…]
Den Gud som kler meg i styrke
og gjør min ferd hel.
(Sal 18,2–3.29.33 fra Bibel 2011)

Kong David og Davids sønn Kongen

Kong David er en viktig person i Det gamle testamente. Og Messias skulle være av kong Davids ætt og fødes i Davids by Betlehem. I evangeliene kalles Jesus da ofte for «Davids sønn». Jesus er «kongen helt etter Guds hjerte, i fullstendig lydighet til Faderen, som med sitt virke trofast virkeliggjør Faderens frelsesplan». Jf. Den katolske kirkes katekisme, 2579.

David var den yngste

Historien om David begynner på høydene rundt Betlehem, der han gjetet faren Isais småfe. Da profeten Samuel kom til Isai for å lete etter kongsemnet, fikk han se alle Isais sønner, bortsett fra den purunge David. David var ute og gjetet, som vanlig, og faren lot til å ha glemt ham (1 Sam 16,1–13). Unggutten David var rødkinnet, mye ute i naturen alene, han lekte seg med slynge og stein og elsket å spille og synge for sin Gud.

Hyrde

David er først og fremst en hyrde. Til å begynne med er det dyrene han forsvarer og hjelper å finne mat. Når han så blir konge, er det mye av det samme han får å gjøre. Det er hans oppgave å være en god hyrde.

Og Jesus definerer seg selv som «den gode hyrde»; han gir sitt liv for sauene (jf. Joh 10,11–18).

Dengang David hadde syndet så grovt – han hadde tatt Batseba og ligget med henne og siden latt hennes mann Uria drepe – innledet profeten Natan sine bebreidelser ved å fortelle om to menn og deres dyr: «Den rike hadde småfe og storfe i mengde. Den fattige eide ikke annet enn et eneste lite lam som han hadde kjøpt.» En dag tok den rike «lammet som den fattige eide». Denne fortellingen opprørte David, og det gikk opp for ham at han hadde vært «en dårlig hyrde», sa paven (jf. 2 Sam 12,1–15).

Poet

David hadde dessuten en «poets sjel». Han var følsom, elsket musikk, sang og dans. Han hadde alltid med seg harpen sin. Iblant uttrykte han sin glede (jf. 2 Sam 6,16), andre ganger klaget han eller bekjente sin synd (jf. Sal 51,3). Ifølge tradisjonen har David skrevet mange av Salmene.

Bak tingene aner han et stort, talende mysterium. «Bønnen fødes nettopp derfra: fra overbevisningen om at livet ikke er noe som skjer oss, men et vidundelig mysterium, som fremkaller poesi, musikk, takknemlighet, lovprisning eller klage og bønnfallelse i oss». Hvis poesien mangler, halter mennesket.

Davids drøm er å være en god hyrde. Iblant lykkes han, andre ganger ikke. Men når det gjelder frelseshistorien, er det aller viktigste at han er et forvarsel om Kongen selv.

Den røde tråden: bønn

David var «helgen og synder, forfulgt og forfølger, offer og bøddel». Han var alt sammen, full av motsetninger. Slik er det ofte også med oss; vi er ofte fulle av indre motsetninger. «Det finnes én eneste rød tråd i Davids liv, som forener alt det som skjer: hans bønn. Den er stemmen som aldri tystner. Helgenen David ber; synderen David ber; den forfulgte David ber; forfølgeren David ber; offeret David ber. Også bøddelen David ber. Dette er den røde tråden i hans liv. En bønnens mann. Det er stemmen som aldri tystner, som tar jubelens tone, klagens tone, det er alltid den samme bønnen, bare melodien forandres. Og på denne måten lærer David oss å ta alt med oss inn i dialogen med Gud: både glede og skyld, kjærlighet og lidelse, vennskap og sykdom. Alt kan bli ord rettet til det ‘Du’ som alltid lytter til oss.»

Bønn adler oss

Bønn adler oss, for bønn sikrer vårt forhold til Gud, som er med oss gjennom alt, både av godt og ondt. David er adelig fordi han ber. Han er bøddelen som ber, som angrer seg og igjen blir adelig takket være bønnen.

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn