NORSK

Angelus: Broderlig tilrettevisning

Gå gradvis fram med din bror: «Still ham til ansvar på tomannshånd», og hvis han ikke hører, så «ta med deg en eller to andre». Hvis heller ikke det hjelper, så «si det til menigheten». Hvis ingenting fører fram, så la ham «være som en hedning eller toller», det vil si overlat ham i Guds hender.

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 6. september var evangelieteksten:

Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd. Hvis han hører på deg, har du vunnet din bror. Men hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort. Hvis han ikke hører på dem heller, skal du si det til menigheten. Men hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg. […] (Matt 18,15–20 fra Bibel 2011)

Broderlig tilrettevisning

Kjære brødre og søstre, god dag!

Denne søndagens evangelietekst (jf. Matt 18,15–20) er hentet fra Jesu fjerde tale i Matteusevangeliet og kalles for «menighetstalen eller den «kirkelige talen». Dagens avsnitt handler om broderlig tilrettevisning og inviterer oss til å tenker over den kristne tilværelsens to dimensjoner: fellesskapsdimensjonen, som krever vern av fellesskapet, det vil si av Kirkens enhet, og den personlige dimensjonen, som avkrever oppmerksomhet og respekt for hver enkelts samvittighet.

Still ham til ansvar på tomannshånd

For å tilrettevise en bror som har gjort noe galt, foreslår Jesus en tilbakevinningspedagogikk. Jesu pedagogikk er allltid tilbakevinnende; han øker alltid å vinne tilbake, å frelse. Og denne tilbakevinningen foregår i tre ledd. Først sier han: «Still ham til ansvar på tomannshånd» (vers 15), still altså ikke hans synd til skue. Man skal altså gå til broren på en diskré måte, ikke for å dømme ham, men for hjelpe ham å fatte hva han har gjort. Hvor ofte har vi vel ikke erfart at noen kommer og sier: «Du har gjort noe feil her. Du bør forandre deg lite grann når det gjelder dette». Muligens farer vi opp, men senere vil vi komme til å takke, for det en gest som taler om brorskap, fellesskap, hjelp, tilbakevinning.

Ikke lett

Av forskjellige grunner er det ikke lett å sette denne Jesu lære ut i livet. Vi kan frykte at broren eller søsteren reagerer dårlig; kanskje er vi ikke fortrolige nok med vedkommende … Og det finnes andre grunner. – Men hver gang vi gjorde det, følte vi virkelig at dette var Herrens vei.

To eller tre vitner

Men det kan være at til tross for mine gode hensikter, mislykkes det første forsøket. I så fall bør vi ikke å gi opp og si: «Han får greie seg selv; jeg toer mine hender.» Nei, det er ikke kristent. Ikke gi opp, men søk støtte hos en annen bror eller søster. Jesus sier: «Hvis han ikke hører, skal du ta med deg en eller to andre, for etter to eller tre vitners utsagn skal enhver sak være avgjort» (vers 16). Dette er et bud fra Moseloven (jf. 5 Mos 19,15). Selv om det tilsynelatende kan gå imot den anklagede, tjente det i virkeligheten til å beskytte ham mot falske anklagere. Men Jesus går lenger: Det er ikke for å anklage og dømme at det trengs to vitner, men for hjelpe. «La oss slå oss sammen, du og jeg, la oss gå og snakke med det mennesket som gjør noe galt, som dummer seg ut. Men la oss gå som søsken og snakke med vedkommende.» Dette er den tilbakevinningsholdningen som Jesus ønsker av oss. For Jesus regner med at også denne tilnærmingen – den andre tilnærmingen, med vitner – kan gå galt; Moseloven derimot sa at det var nok med to eller tre vitner for å felle dom.

Hvis han ikke engang vil høre på menigheten …

Det kan jo være at selv ikke kjærligheten fra to eller tre søsken er tilstrekkelig, fordi mennesket er sta. I dette tilfelle – føyer Jesus til – «si det til menigheten» (vers 17), altså til Kirken. I enkelte situasjoner blir hele menigheten involvert. Det finnes saker som andre søsken ikke kan bli stående utenfor: Det trengs en større kjærlighet for å vinne broren tilbake. Men iblant kan selv ikke den være nok. Og Jesus sier: «Hvis han ikke engang vil høre på menigheten, skal han være som en hedning eller toller for deg.» Dette utsagnet, tilsynelatende så fullt av forakt, byr oss i virkeligheten å overlate broren i Guds hender: Faderen alene kan vise en kjærlighet som er større enn brødrenes samlede kjærlighet.

Sladder er verre enn Covid

Denne Jesu lære hjelper oss mye, for – la oss ta et eksempel – når vi ser en feil, en mangel, en utglidning hos en bror eller søster, er vanligvis det første vi gjør å gå og fortelle det til andre: å sladre. Og sladder lukker hjertet for menigheten, stenger for Kirkens enhet. Djevelen er den store sladderhanken. Han går alltid rundt og sier stygge ting om andre, for han er løgneren som prøver å splitte Kirken, jage vekk søsken og motvirke fellesskap. Vær så snill, brødre og søstre, la oss gjøre vårt beste for ikke å fare med sladder. Sladder er en pest verre enn Covid! La oss gjøre vårt beste: ingen sladder!

Stillhet og bønn; overlat synderen til Gud

Det er Jesu kjærlighet. Han tok imot tollere og hedninger og skandaliserte dermed den tids rett-tenkende mennesker. Så her dreier det seg ikke om noen dom uten appell, men om å erkjenne at iblant kan våre menneskelige forsøk slå feil, og at bare stående foran Gud kan broren bli stilt overfor sin egen samvittighet og ansvaret for sine handlinger. Om våre forsøk ikke fører fram, så: stillhet og bønn for broren eller søsteren som gjør feil, men aldri sladder.

Bønn

Må jomfru Maria hjelpe oss å gjøre broderlig tilrettevisning til en sunn vane, slik at det i våre fellesskap stadig kan oppstå nye broderlige relasjoner, basert på gjensidig tilgivelse og framfor alt på den uovervinnelige kraft i Guds barmhjertighet.