Angelus: Den ubarmhjertige tjeneren

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 13. september var evangelieteksten:

[…] Derfor kan himmelriket sammenlignes med en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Da han tok fatt på oppgjøret, ble en ført fram som skyldte ham ti tusen talenter. Han hadde ikke noe å betale med, og herren befalte at han skulle selges med kone og barn og alt han eide, og gjelden betales. Men tjeneren kastet seg ned for ham og bønnfalt ham: ‘Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg alt sammen.’ Da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren, slapp ham fri og etterga ham gjelden.
Utenfor møtte tjeneren en av de andre tjenerne, en som skyldte ham hundre denarer. […] (Matt 18,21–35 Fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

To skyldnere

Kjære brødre og søstre, god dag!

I den lignelsen som vi leser i evangeliet i dag – lignelsen om den barmhjertige kongen (jf. Matt 18,21–35) – finner vi den samme bønnfallelsen to ganger: «Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale deg» (versene 26 og 29). Første gang kommer den fra den tjeneren som skyldte sin herre ti tusen talenter – en enorm pengesum, i dag ville det tilsvare noen millioner av euro. Den andre gangen er det en annen av herrens tjenere som gjentar bønnfallelsen. Også han står i gjeld, ikke til sin herre, men til tjeneren med den enorme gjelden. Og hans gjeld er meget liten, den tilsvarer kanskje en ukeslønn.

Lignelsens essens

Lignelsens essens er den overbærenhet som herren viser mot tjeneren med størst gjeld. Evangelisten understreker at «da fikk herren inderlig medfølelse med denne tjeneren – glem aldri dette uttrykket: «fikk inderlig medfølselse». Det er eget for Jesus; han fikk alltid medfølelse – slapp ham fri og etterga ham gjelden». En enorm gjeld, altså en enorm ettergivelse! Men like etter viser denne tjeneren seg ubarmhjertig mot sin medtjener, som skylder ham en mindre pengesum. Han hører ikke på ham, skjeller ham ut og får ham kastet i fengsel, der skal han sitte til han har betalt gjelden (jf. vers 30), den lille gjelden. Herren får vite det, han blir sint og kaller den onde tjeneren til seg igjen og får ham dømt (versene 32–34): «Jeg tilga deg mye, og du er ute av stand til å tilgi dette småtteriet?»

Vårt «sju». Guds «sytti ganger sju»

I lignelsen finner vi to forskjellige holdninger: Guds holdning – representert av kongen, som tilgir mye, for Gud tilgir alltid – og menneskets holdning. Hos Gud er rettferdigheten gjennomtrengt av barmhjertighet, mens mennesket begrenser seg til rettferdighet. Jesus formaner oss modig å åpne oss for tilgivelsens kraft, for som vi vet kan ikke alt i livet løses ved hjelp av rettferdighet. Barmhjertig kjærlighet er også nødvendig. Den ligger også under Herrens svar til Peter, like før lignelsen. Peters spørsmål lyder slik: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham?» (vers 21). Og Jesus svarte ham: «Ikke sju ganger, men jeg sier deg: sytti ganger sju!» (vers 22). I Bibelens språk, som er symbolsk, betyr dette at vi bør tilgi alltid!

Barmhjertig kjærlighet må til

Hvor mye lidelse, hvor mange sår, hvor mange kriger kunne vært unngått, om tilgivelse og barmhjertighet hadde vært vår livsstil! Også i familiene, også i familiene: Hvor mange splittede farmilier, der man ikke klarer å tilgi hverandre, hvor mange brødre og søstre som bærer nag. Barmhjertig kjærlighet bør anvendes i alle menneskelige relasjoner: mellom ektefolk, mellom foreldre og barn, i våre fellesskap, i Kirken og også i samfunn og politikk.

Tenk på din siste stund

Under messen i dag morges ble jeg slått av en setning i første lesning, fra Siraks bok: «Tenk på din siste stund og la fiendskapet fare» [Sir 28,6]. En fin setning! Tenk på din siste stund! Tenk at du kommer til å ligge i en kiste … og vil du ha med deg fiendskapet dit? Tenk på din siste stund og la fiendskapet fare! Slutt å bære nag. La oss tenke på denne gripende setningen: «Tenk på din siste stund og la fiendskapet fare».

Nag er som en plagsom flue

Det er ikke lett å tilgi. I rolige øyeblikk kan man riktignok si at: «Ja, det mennesket har gjort meg både det ene og det andre, men også jeg har gjort litt av hvert. Det er bedre å tilgi, for selv å bli tilgitt.» Men så vender naget tilbake, som en plagsom flue om sommeren, som stadig vender tilbake … Å tilgi er ikke gjort på et blunk, vi må stadig kjempe mot nag og hat. La oss tenke på vår siste stund og slutte å hate.

Tilgi oss vår skyld …

Dagens lignelse hjelper oss bedre å fatte meningen med den setningen som vi sier i Fadervår: «Tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (Matt 6,12). Disse ordene inneholder en avgjørende sannhet. Vi kan ikke forvente at Gud skal tilgi oss, om ikke også vi skjenker vår neste tilgivelse. Det er en betingelse. Tenk på din siste stund, på Guds tilgivelse, og la fiendskapet fare; jag vekk naget, den plagsomme fluen, som stadig vender tilbake. Om vi ikke bestreber oss på å tilgi og elske, vil heller ikke vi bli tilgitt og elsket.

Bønn

La oss betro oss til Guds mors moderlige forbønn: Må hun hjelpe oss å innse hvor mye vi skylder Gud, og alltid å huske det, for å kunne ha et hjerte åpent for barmhjertighet og godhet.