Angelus: Gi keiseren det som tilhører keiseren

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 18.oktober, Verdensmisjonsdagen, var evangelieteksten:

«Mester, […] Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket ondskapen deres og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med!» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren», svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» (Matt 22,15–21 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Et lurespørsmål

Kjære brødre og søstre, god dag!

I denne søndagens evangelielesning (jf. Matt 22,15–21) er Jesus opptatt med sine motstanderes hykleri. Til å begynne med gir de ham mange komplimenter. Men for å skaffe ham problemer og sette ham i et dårlig lys overfor folket stiller de ham så et lurespørsmål: «Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» (vers 17). Man hadde lite til overs for Romerrikets herredømme i Palestina dengang – naturlig nok, romerne hadde jo trengt seg inn – også av religiøse grunner. Folk oppfattet keiserdyrkelsen – fremhevet ved hans bilde på myntene – som forhånelse av Israels Gud. Jesu samtalepartnere er overbevist om at det ikke finnes noe alternativt svar på deres spørsmål: Det er enten ja eller nei. De står og venter, sikre på at de med dette spørsmålet vil kunne trenge Jesus opp i et hjørne og få has på ham. Men han merker ondskapen deres og unngår fellen. Han ber dem vise ham mynten, som skatten betaltes med, tar den i sin hånd og spør dem, hvem som er avbildet på den. De svarer at det er keiseren. Da sier Jesus: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud» (vers 21).

Vi skylder keiseren skatt og Gud oss selv

Med dette svaret stiller Jesus seg over striden. Jesus: alltid over. På den ene side erkjenner han at man må betale skatt til keiseren – det gjelder oss alle, skatten må betales – for det er hans bilde på mynten; men fremfor alt minner han om at ethvert menneske bærer et annet bilde i seg – det bærer vi i hjertet, i sjelen – nemlig Guds bilde, og derfor er til ham, og ham alene, vi skylder vår eksistens, vårt liv.

Med dette fyndordet finner vi ikke bare kriteriet for å skille mellom politiske sfære og religiøs sfære; vi finner også klare retningslinjer for de troendes misjonsoppdrag i alle tider, også for oss i dag. Å betale skatt er en borgerplikt, og likeså å overholde Statens rettmessige lover. Samtidig er det nødvendig å hevde Guds forrang i menneskelivet og i historien, det er nødvendig å respektere Guds råderett over det som tilhører ham.

Vårt bidrag til kjærlighetens sivilisasjon

Herav følger Kirkens og de kristnes misjon: å snakke om Gud og vitne om ham for sine samtidige. Med dåpen er hver av oss kalt til å være levende tilstede i samfunnet og inspirere det med evangeliet og med Den hellige ånds sevje. Det handler om å engasjere seg med ydmykhet, men også med mot, og bringe ens bidrag til byggingen av kjærlighetens sivilasjon, der det råder rettferdighet og brorskap.

Bønn

Må den allerhelligste Maria hjelpe alle å unngå all slags hykleri og være ærlige og konstruktive borgere. Og må hun støtte oss, Kristi disipler, i misjonen med å vitne om at Gud er livets sentrum og mening.