Bønn: 14. Utholdende bønn

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 11. november ble det lest i Lukasevangeliet:

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den som banker på, skal det lukkes opp for. Finnes det en far blant dere som vil gi sønnen sin en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den hellige ånd til dem som ber ham!» (Luk 11,9–13 fra Bibel 2011)

Hvorfor snakke så mye om bønn?

Paven ga først en kort begrunnelse for hvorfor det er viktig å snakke mye om bønn: «Uten bønn vil vi ikke ha styrke til å gå framover i livet. Bønn er livets oksygen. Med bønnen tiltrekker vi oss Den hellige ånds nærvær, og Den hellige ånd hjelper oss alltid framover.»

Jesus lærer oss å be til stadighet og være utholdende. Paven omtalte tre relevante lignelser i Lukasevangeliet, som også er nevnt i katekismen (2613).

Den iherdige vennen: pågåenhet

I den første lignelsen er det en som ikke gir seg før han får de brødene som han trenger (Luk 11,5–8). «Gud svarer alltid. Alltid. Vår Far vet godt hva vi trenger; vår pågåenhet tjener ikke til å informere ham eller overbevise ham, men til å nære vår lengsel og forventningsfullhet.»

Den brysomme enken: tålmodighet

I den andre lignelsen er det en enke som stadig ber en dommer om rettferdighet (Luk 18,1–8). «Denne lignelsen lar oss forstå bønn ikke dreier seg om et øyeblikks begeistring, men om en modig innstilling til å påkalle Gud, til ‘å krangle’ med ham, og ikke resignere overfor ondskap og urettferdighet.»

Fariseeren og tolleren: ydmykhet

I den tredje lignelsen er det en fariseer og en toller som skal be. Fariseeren er hovmodig og skryter av seg selv. Han blir ikke bønnhørt. Tolleren derimot, er ydmyk og blir bønnhørt (Luk 18,9–14). «Det finnes ikke sann bønn uten ydmykhet.»

Be alltid, tross alt

«Evangelienes lære er klar og tydelig: Vi må be alltid, selv når alt synes forgjeves, når Gud later til å være døv og stum, og det tilsynelatende er bortkastet tid. Selv om himmelen skulle mørkne, slutter ikke kristenmennesket å be. Bønn går hånd i hånd med tro. Og ofte kan tro virke som en illusjon, som en steril anstrengelse. […] Men å praktisere bønn betyr å akseptere denne anstrengelsen.» Mange helgener har vært gjennom troens mørke natt og Guds taushet.

Jesus tar imot oss i sin bønn

Paven minnet om at vi ikke er alene i troens natt. Jesus er med oss. Ikke bare er han bønnens læremester, men «han tar imot oss i sin bønn, slik at vi kan be i ham og gjennom ham.» Det skjer ved Den hellige ånd. Evangeliet oppfordrer oss til å be til Faderen i Jesu navn. «Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli æret gjennom Sønnen» (Joh 14,13). Katekismen forklarer at vår visshet om å bli bønnhørt bygger på Jesu bønn (jf. KKK 2614). Jesu bønn gir vår bønn vinger.

Under hans vinger

Paven siterte Salme 91 (4–6):

Under hans vinger kan du søke ly,
han dekker deg med sine fjær.
Hans trofasthet er skjold og vern.
Du skal ikke frykte for redsler i natten,
for piler som flyr om dagen,
for pest som farer fram i mørket,
for plage som herjer ved middagstid.

I Jesus fyllbyrdes denne bønnen, i ham blir den fullt ut sann. Jesus har tatt på seg alle rop og stønn, all jubel og all trygling: Han løfter opp alle våre bønner.

Kristus er alt for oss – selvfølgelig også i vårt bønneliv. «Han ber for oss som vår yppersteprest, han ber i oss som vårt hode, han bes til av oss som vår Gud. La oss kjenne våre stemmer igjen i ham og hans i oss» (KKK 2616).

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester