NORSK

Bønn: 15. Jomfru Maria, bedende kvinne

«Fiat» er den kristne bønn: helt å tilhøre Ham fordi Han helt tilhører oss.

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 18. november ble det lest i Lukasevangeliet:

Da de hadde gjort alt som Herrens lov påbyr, vendte de tilbake til Galilea, til sin hjemby Nasaret. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. […] Hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte. (Luk 2,39–40.51 fra Bibel 2011)

Maria i bønn

Vi tenker oss den unge Maria i Nasaret i bønn, i stadig dialog med Gud. Hun er uplettet fra unnfangelsen av, full av nåde, ydmyk av hjertet. Til å begynne med vet hun ingenting om sitt helt spesielle kall og om de stormer hun som venter henne.

Maria styrer ikke sitt liv på egen hånd. Hun lar Gud føre henne dit han vil. Hun er lydhør og beredvillig, og slipper Gud til. Katekismen minner oss om at «hennes bønn på en enestående måte samarbeider med Faderens frie beslutning» (KKK 2617–2118).

Fiat

Maria er i bønn når erkeengelen Gabriel bringer henne det store budskapet. Å åpne hjertet for Gud er den beste måten å be på: «Herre, det du vil, når du vil og slik du vil!» Slik, med enkel ydmykhet, uten mange ord, kan vi be, alle sammen. Og vi kan møte virkeligheten slik den er, med ydmyk kjærlighet, som redskaper for Guds nåde.

Rastløshet blir til beredvillighet

Vi er ofte rastløse, vi bekymrer oss og blir sinte for alskens problemer. Bønn mildner vår rastløshet og omformer den til beredvillighet. Da engelen kom, ante nok Maria at hun ville få store problemer om hun sa ja, men hun skjøv frykten til side og var fullstendig åpen for Gud. Hver dag er en gave, et kall, og i bønn kan vi utvide hjertet og ta imot alt. «Det du vil, Herre – bare du er med meg hele tiden!»

Kirkens bedende mor

Maria slutter aldri å be. Gjennom bønn er hun med Jesus i hele hans liv, helt til døden og oppstandelsen. Og deretter følger hennes bønn i den nyfødte Kirken (jf. Apg 1,14). Hun ber med disiplene som har vært gjennom korsets skandale, med Peter, som hadde gitt etter for frykten og grått av anger. Maria er der, sammen med alle disiplene, midt blant alle de som hennes Sønn kalte til å forme hans første fellesskap. Hun ber med og for dem alle sammen. Hun er ikke prest, hun er Guds mor, og ved Den hellige ånd blir hun også Kirkens mor

Maria ber i stillhet; hennes nærvær er allerede bønn. «I sin ydmyke tjenerinnes tro får Guds gave – altså Den hellige ånd – den mottagelse han ventet seg fra tidenes opphav» (KKK 2617).

Vi kjenner ordene i én eneste av hennes bønner, nemlig den i Kana: «Det han sier til dere, skal dere gjøre» (Joh 2,5).

Et stille nærvær

Tilsynelatende blir hun iblant borte i evangeliene. Hun er ikke borte, hun følger Guds stemme. Han styrer hennes hjerte og skritt dit hennes nærvær er nødvendig. Det er et stille nærvær, som mor og også som disippel. Som disippel sier hun aldri «kom, jeg løser problemene». Hun sier: «Det han sier, skal dere gjøre». Hun peker alltid på Jesus.

Marias hjerte

«Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte» (Luk 2,19). Hun ber, og alt som skjer henne bli siktet og forvandlet i hennes hjerte. Marias hjerte er som en aldeles usedvanlig strålende perle.

***

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn