Pavens preken på Kristi kongefest

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Evangelieteksten var om dommedag:

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. […] (Matt 25,31–46 fra Bibel 2011)

Her følger hele prekenen:

Jesu ønskeliste til sitt himmelske bryllup med oss

Det vi nettopp har hørt er det siste som står i Matteuevangeliet før lidelseshistorien: Før han på korset gir oss sin kjærlighet uttrykker Jesus sin siste vilje. Han sier at det vi gjør av godt mot én av hans minste søsken – sultne, tørste, fremmede, trengende, syke, fanger – gjør vi mot ham. Dermed overrekker Herren oss sin ønskeliste til vårt evige bryllup med ham i himmelen. Det er Barmhjertighetsgjerningene, som gjør livet vårt evig. Hver av oss kan spørre seg: Setter jeg dem ut i livet? Gjør jeg noe for trengende mennesker? Eller er det bare mine kjære og venner jeg gjør godt mot? Hjelper jeg noen som ikke kan gjøre gjengjeld? Er jeg venn med noen som er fattig? Og så videre, det er mange spørsmål som vi kan stille oss. «Jeg er der», sier Jesus til deg, «jeg venter på deg der, der du ikke forestiller deg det, og der du kanskje ikke engang vil se, der i de fattige». Jeg er der, hvor den fremherskende mentalitet om at livet går bra om det går bra med meg, er irrelevant. Jeg er der, sier Jesus også til deg, du unge menneske, som går inn for å realisere ditt livs drømmer.

Martins kappe

Jeg er der, sa Jesus for mange hundre år siden, til en ung soldat. Soldaten var atten år gammel og ennå ikke døpt. En dag så han en fattig mann som ba folk om hjelp, men ikke ble bønnhørt, for «alle gikk forbi». Da den unge mannen «så at de andre ikke ble rørt til å være barmhjertige forstod han at den fattige mannen var forbeholdt ham selv». Men han hadde ingenting på seg, ikke annet enn sin tjenesteuniform. Han rev da kappen i to og ga den ene halvparten til den fattige, under hånlatter fra noen av de tilstedeværende. Natten etter hadde han en drøm: Han så Jesus kledt i den delen av kappen som han hadde svøpt om den fattige. Og han hørte ham si: «Martin kledde meg» (jf. Sulpicius Severus, Vita Martini, III). Den hellige Martin var en ung mann, og han drømte som han gjorde, fordi han uten å vite det, virkelig hadde opplevd det, likesom de rettferdige i dagens evangelium.

Barmhjertighetsgjerninger

Kjære unge, kjære brødre og søstre, la oss ikke gi avkall på de store drømmer. La oss ikke nøye oss med noen obligatoriske minstemål. Herren ønsker at vi ikke skal snevre inn horisontene, han vil ikke ha oss parkert ved siden av livet. Han vil ha oss løpende mot høye mål, med glede og frimodighet. Vi er ikke skapt for å drømme om ferier eller helger, men for å realisere Guds drømmer i denne verden. Han har gjort oss i stand til å drømme for at vi skal kunne favne livets skjønnhet. Og barmhjertighetsgjerninger er det vakreste vi kan gjøre i livet. Store drømmer er dominert av barmhjertighetsgjerninger. Om du drømmer om sann ære – ikke om verdslig ære som kommer og går – men om Guds ære, er dette veien. Les dagens evangelium, reflekter over det. For barmhjertighetsgjerninger gir mer ære til Gud enn alt annet. Hør nå godt etter her: Barmhjertighetsgjerninger gir mer ære til Gud enn alt annet. Ut fra våre barmhjertighetsgjerninger vil vi til slutt bli dømt.

Velg kjærligheten

Men hvor ta fatt på realiseringen av store drømmer? Med store valg. Også om dette taler dagens evangelium. På dommedag vil Herren basere seg på våre valg. Det er nesten som om han ikke dømmer: Han skiller sauene fra geitene, men om vi er gode eller onde er opp til oss. Han trekker bare konsekvensene av våre valg, han trekker dem fram i lyset og respekterer dem. Så livet er tiden for rause, avgjørende, evige valg. Trivielle valg fører til et trivielt liv; store valg gjør livet stort. Vi blir faktisk det vi velger, både på godt og ondt. Om vi velger å stjele, blir vi tyver. Om vi velger å tenke på oss selv, blir vi egoister. Om vi velger å hate, blir vi forbitrede. Om vi velger å bruke time etter time på mobilen, blir vi avhengige. Men om vi velger Gud, vokser vi stadig i hans kjærlighet, og om vi velger å elske, blir vi lykkelige. Slik er det, for det er kjærligheten som bestemmer hvor gode våre valg er: Ikke glem dette. Jesus vet at et lukket og likegyldig liv lammer oss, mens et selvoppofrende liv derimot gjør oss fri. Livets Herre vil at vi skal være fulle av liv, og han røper livets hemmelighet for oss: Kun ved å gi bort livet blir det virkelig vårt. Og dette er en livsregel: Kun ved å gi bort livet blir det vårt, nå og i all evighet.

Fra «hvorfor» til «hvemfor»

Sant nok finnes det hindringer som gjør det vanskelig å velge: frykt, usikkerhet, våre mange ubesvarte «hvorfor». Men kjærligheten ber oss å forbigå alt dette, ikke å bli hengende fast i livets mange hvorfor i påvente av svar fra himmelen. Svaret er kommet: Det er Faderens blikk, han ser oss og elsker oss og har sendt oss sin Sønn. Nei, kjærligheten driver oss til å gå fra hvorfor til «hvemfor», fra våre «hvorfor lever jeg» til «for hvem lever jeg», fra «hvorfor skjer dette meg» til «hvem kan jeg gjøre godt». For hvem? Ikke bare for meg selv: Livet er allerede fullt av valg som vi tar for vår egen skyld i forbindelse med studier, venner, bosted, interesser og hobbyer. Vi risikerer å bruke årevis på å tenke på oss selv uten å komme i gang med å elske. Manzoni ga et godt råd: «Vi bør gå mer inn for å gjøre godt enn å ha det godt: Og slik får vi det bedre» (I promessi sposi, Kapittel XXXVIII).

Trivialiter til hinder

Det er ikke bare tvil og spørsmål som underminerer våre store, rause valg. Hver dag kommer mange andre forhindringer også. Konsumfeber bedøver hjertet med overflødige ting. Fornøyelsessyke lar oss tilsynelatende slippe bort fra problemene, men egentlig skyver vi dem foran oss. Vi kan være så opphengt i våre egne rettigheter at vi glemmer plikten til å hjelpe andre. Og så er det den store illusjonen om kjærlighet som en følelsenes berg-og-dalbane; kjærlighet er framfor alt gave, valg og offer. Gode valg, framfor alt i dag, betyr ikke å ligge under for ensretting, ikke la seg bedøve av originalitetsdrepende konsummekanismer, å si nei til et overfladisk skinnliv. Å velge livet innebærer å kjempe mot bruk-og-kast-mentalitet og alt-nå-med-en-gang-forventninger, for å styre vårt liv mot himmelens mål, mot Guds drømmer. Å velge livet er å leve, og vi er født for å leve, ikke for bare å overleve. Det var det en ung mann, som dere, som sa [den salige Pier Giorgio Frassati]: «Jeg vil leve, ikke bare overleve.»

Hva har jeg lyst til? Eller heller: Hva er godt for meg?

Hver dag står vårt hjerte overfor mange valg. Jeg vil gi dere et siste råd for å øve dere i å gjøre gode valg. Ofte dukker to forskjellige spørsmål opp i oss. Det ene er: Hva har jeg lyst til? Ofte er dette spørsmålet bedragersk, for det får oss på den tanke at det viktigste er å tenke på seg selv og tilfredsstille alle ønsker og impulser som måtte komme. Men det spørsmål som Den hellige ånd inngir i vårt hjerte er et annet: Ikke «hva har du lyst til», men: «Hva er godt for deg?» Her er et valg vi må ta hver dag: Hva har jeg lyst til, eller hva er godt for meg? Ut av slik indre søken kan det komme trivielle valg eller det kan komme livsvalg. Det kommer an på oss. La oss se på Jesus, la oss be ham om mot til å velge det som er godt for oss og følge etter ham, på kjærlighetens vei. Og finne gleden. For å leve, ikke bare overleve.

***

Etter messen overrakte en gruppe unge panamanere symbolene for Verdensungdomsdagene, korset og Maria-ikonet, til en gruppe unge portugisere. Neste internasjonale Verdensungdomsdager vil bli feiret i Lisboa i år 2023.

Paven kunngjorde at fra og med neste år blir den lokale feiringen av Verdensungdomsdagene flyttet fra palmesøndag til Kristi kongefest. Jesus Kristus, menneskets forløser, forblir uansett midtpunktet, slik pave Johannes Paul II, grunnleggeren av Verdensungdomsdagene, alltid betonte.