Angelus på høytiden for Marias uplettede unnfangelse
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen i dag, tirsdag 8. desember, høytiden for Marias uplettede unnfangelse:
Maria, full av nåde
Kjære brødre og søstre, god dag!
Dagens liturgiske fest feirer en av frelseshistoriens vidundere: jomfru Marias uplettede unnfangelse. Også hun ble frelst av Kristus, men på en usedvanlig måte, for Gud ville at moren til hans Sønn skulle være uberørt av syndens elendighet helt fra unnfangelsesøyeblikket. Så Maria var fri for enhver syndeflekk hele sitt jordiske liv, hun hadde «fått nåde» (Luk 1,28), slik engelen sa til henne, og var begunstiget med Den hellige ånds særlige innvirkning, slik at hun alltid forble i et fullkomment forhold til sin sønn Jesus; hun var også Jesu disippel: mor og disippel. I henne fantes ikke synd.
En fylde av hellighet også til oss
I den herlige åpningshymnen i Efeserbrevet (jf. 1,3–6.11–12) lar den hellige Paulus oss forstå at Gud har skapt alle mennesker til den fylde av hellighet, til den skjønnhet, som Vår frue var ikledd fra begynnelsen av. Også for oss er det endemål som vi er kalt til en Guds gave. Han «utvalgte oss før verdens grunnvoll ble lagt, til å stå for hans ansikt, hellige og uten feil» (vers 4); han avgjorde på forhånd (jf. vers 5) at vi en dag i Kristus skulle bli helt fri fra synd. Og dette er nåden, den er gratis, den er en gave fra Gud.
Også vi kan komme hjem
Og det som Maria hadde helt fra begynnelsen av vil også bli vårt til slutt, etter at vi har gått gjennom Guds nådes rensende «bad». Det er Guds nåde, mottatt av oss med troskap, som åpner døren til paradiset for oss. Alle helgener har gått denne veien. Selv de mest uskyldige av dem var merket av den opprinnelige synd, og de kjempet av all kraft mot følgene av den. De gikk gjennom «den trange døren» som fører til livet (jf. Luk 13,24). Vet dere hvem som var den første som vi med sikkerhet vet kom inn i paradiset? Vet dere det? En «døgenikt»: en av de to som ble korsfestet med Jesus. Han henvendte seg til Jesus og sa: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!». Og Jesus svarte: «I dag skal du være med meg i paradis» (Luk 23,42–43). Brødre og søstre, Guds nåde tilbys alle; og mange som her på jorden er de siste, vil bli de første i himmelen (jf. Mark 10,31).
Det kristne Carpe diem
Men pass på. Det nytter ikke med lureri: altså stadig å utsette en skikkelig selvransakelse. Ikke dra veksler på Herrens tålmodighet. Han er jo tålmodig, han venter på oss, han er alltid der for å gi oss sin nåde. Riktignok kan vi lure menneskene, men ikke Gud; han kjenner vårt hjerte bedre enn vi selv. La oss nytte øyeblikket! For dette er den kristne betydningen av Carpe diem; ikke å nyte hvert flyktige øyeblikk, nei, dette er den verdslige betydningen. Men å ta imot dagen i dag for å si «nei» til det onde og «ja» til Gud; åpne seg for hans nåde; endelig slutte å krøke seg inn i seg selv og subbe hyklersk omkring. Vi bør se vår egen virkelighet i ansiktet, se oss selv som vi er; erkjenne at vi ikke har elsket Gud og vår neste som vi burde, og bekjenne det. Dette er begynnelsen på en omvendelsesvandring: aller først å be Gud om tilgivelse i forsoningens sakrament, og så å gjøre godt igjen mot andre. Men vi må alltid være åpne for nåden. Herren banker på vår dør, han banker på vårt hjerte i vennskap, i fellesskap, for å gi oss frelsen.
Bønn
Og for oss er dette veien, om vi skal bli «hellige og uten feil». Vi kan ikke komme opp mot Vår mors ubesmittede skjønnhet, men den tiltrekker oss. La oss betro oss til henne, og la oss en gang for alle si «nei» til synden og «ja» til nåden.
***
I år er den tradisjonelle seremonien ved Immaculata-søylen avlyst, men paven var ved søylen og ba tidlig i grålysningen.
