Bønn: 19. Forbønn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 16. desember ble det lest fra Paulus’ brev til efeserne:
Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be alltid i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent, det som jeg er sendebud for også mens jeg er i lenker. Be om at jeg ved evangeliet får frimodighet til å tale slik jeg skal. (Ef 6,18–20 fra Bibel 2011)
Forbønn: det motsatte av verdensflukt
Riktignok trenger vi å ha det stille og være for oss selv, for å kunne be (jf. Matt 6,6). Men det betyr absolutt ikke at vi vender verden ryggen. «I bønnen ‘tar Gud oss, han velsigner oss, og så bryter han oss og gir oss’ for å stille alles sult.» I Guds hender er alle kristne kalt til å gi seg selv til andre.
I bønn er vårt hjerte vidåpent for alle: for dem som ikke vil eller som ikke klarer å be, for dem som bærer et indre skrik inn i seg, for dem som har gått seg bort, … Med vår forbønn ber vi om hjelp på vegne av andre. «Vi er hjerte og stemme for disse menneskene». Vi skiller oss fra alt og alle for å finne alt og alle i Gud. Vi ber for alle og for hver enkelt: Vi er som en antenne for Gud i denne verden.
I samklang med Gud
Kristus ber for oss, han viser Faderen sine sår og ber for oss alle. Med vår bønn deltar vi i hans bønn.
«Å gå i forbønn for, å be om noe for en annen [særpreger] det hjerte som er i samklang med Guds miskunn. […] De kristnes forbønn er delaktig i Kristi forbønn: Den er uttrykk for de helliges samfunn» (KKK 2635).
Med kjærlighet
Kun i kjærlighetens ånd kan vi virkelig be. Den som kjenner en annens tristhet eller glede går dypest – mye dypere enn den som bare sysler med teoretiske øvelser.
Som synder blant syndere
«Troende som under Den hellige ånds inngivelse ber for syndere, velger og vraker ikke i mennesker, kommer ikke med vurderinger eller fordømmelser: De ber for alle. Også for seg selv. I det øyeblikket vet de om seg selv at de ikke er særlig ulike dem som de ber for: De føler seg som syndere blant syndere, og ber for alle.»
«Ingen som lever, er rettferdig for deg» (jf. Sal 143,2). Ingen av oss er rettferdig, vi er alle syndere, alle skylder vi noe, ingen er helt ren. Derfor er «Herre, ha barmhjertighet med oss alle!» vår alles bønn.
I lignelsen om fariseeren og tolleren (Luk 18,9–14) ba fariseeren slik: «Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker». Han mente at han ikke syndet som andre. Hans hovmodige bønn var i virkeligheten ingen bønn. Ydmyk bønn derimot bære frukt.
De mange, ukjente forbederne
En kjede av forbedere holder verden i gang. Ofte er de kjent bare av Gud. Hvor mange er for eksempel de forfulgte som makter å be som Herren: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34)? …
Se andre med Guds øyne og hjerte
De med ansvar for andre, så som foreldre, lærere og prester, har også et særskilt ansvar for å be for dem. De må, likesom Abraham og Moses, «forsvare» dem. «I virkeligheten dreier det seg om å se dem med Guds øyne og hjerte, med hans uovervinnelige barmhjertighet og ømhet. Å be for andre med ømhet.»
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
Hele katekesen på svensk eller på engelsk eller andre språk.
