Pavens Urbi et orbi juledag

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Kjære brødre og søstre, god jul!

Jeg ønsker å nå alle med det budskapet som Kirken med profeten Jesajas ord forkynner på denne festen: «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt» (Jes 9,6).

Et barn er født: En fødsel er alltid kilde til håp, den er liv som spirer og håp som gror. Og dette Barnet, Jesus, «er oss født»: Et «oss» helt uten grenser, privilegier og utestengning. Det Barnet som jomfru Maria fødte i Betlehem er født for oss alle: Det er «Sønnen» som Gud ga hele menneskefamilien.

Takket være dette Barnet kan vi alle vende oss til Gud og kalle ham «Far», «Pappa». Jesus er den enbårne; han alene kjenner Faderen. Men han kom til verden nettopp for å åpenbare vår himmelske Fars ansikt for oss. Takket være dette Barnet kan vi derfor alle kalle oss for søsken og og virkelig være det: fra alle kontinenter, fra alle språk- og kulturrom, med våre identiteter og ulikheter, men likevel alle søsken.

Verdensituasjonen er preget av den økologisk krisen og av alvorlig økonomisk og sosial ubalanse, forverret av koronapandemien. Brorskap er derfor viktigere enn noensinne. Og Gud tilbyr oss det ved å gi oss sin Sønn Jesus: ikke et brorskap bestående av fine ord, abstrakte idealer, svevende følelser … Nei. Et brorskap basert på konkret kjærlighet, som gjør det mulig for meg å møte andre som er ulike meg selv, å lide med dem, å nærme meg dem og ta meg av dem, selv om de ikke tilhører min familie, min etniske gruppe, min religion; vi er ulike, men vi er likevel søsken. Og dette gjelder også i alle forhold mellom folk og mellom nasjoner. Alle søsken!

Nå i julen feirer vi Kristi lys. Han kommer til verden, og han kommer for alles skyld, ikke bare for noen. Pandemien gjør denne tiden mørk og uviss, men flere lys blir nå tent – så som utviklingen av vaksiner – og gir oss håp. Men for at disse lysene skal kunne bringe håp overalt, i hele verden, må de være tilgjengelige for alle. Vi kan ikke la forskjellige former for lukket nasjonalisme hindre oss i å leve som den virkelige menneskefamilie som vi er. Vi kan ikke la oss beseire av et radikalt individualismevirus og bli likegyldige til våre brødres og søstres lidelser. Jeg kan ikke sette meg selv foran andre; vi kan ikke sette markedslover og patenter over lovene om kjærlighet og om helse for hele menneskeheten. Jeg ber alle – statsoverhoder, næringsliv, internasjonale organisasjoner – om å fremme samarbeid og ikke konkurranse og søke en løsning for alle: vaksiner til alle, især de mest sårbare og trengende uansett hvor på kloden de er! På første plass: de mest sårbare og trengende!

Må da Barnet fra Betlehem hjelpe oss å være hjelpsomme, rause og solidariske, særlig mot de mest sårbare, mot de syke, mot de som har mistet arbeidet eller har store vanskeligheter på grunn av pandemiens økonomiske konsekvenser, og også mot kvinner som i disse månedene med nedstengning er blitt utsatt for vold i nære relasjoner.

Overfor en utfordring som ikke kjenner grenser kan man ikke opprette barrierer. Vi er alle i samme båt. Ethvert menneske er min bror eller søster. I hver enkelt kan jeg se et gjenskinn av Guds ansikt, og i dem som lider kan jeg skimte Herren, som ber meg om hjelp. Jeg ser ham i den syke, i den fattige, i den arbeisløse, i den marginaliserte og i flyktningen: alle brødre og søstre!

På denne dagen, da Guds Ord ble et barn, la oss vende blikket til de altfor mange barna i hele verden – særlig i Syria, Irak og Jemen – som fortsatt betaler krigens høye pris. Må deres ansikter ryste samvittigheten til alle mennesker av god vilje, slik at man ser på årsakene til konfliktene og modig engasjerer seg for å bygge en fredfull fremtid.

Må dette være en gunstig tid for å lette spenningene i hele Midtøsten og i det østlige Middelhav.

Må Jesusbarnet lege sårene til det elskede syriske folket, som er utmattet etter et tiår med krigen og dens konsekvenser, og som har fått det enda verre med pandemien. Må han bringe trøst til det irakiske folket og til alle som er engasjert i forsoningsarbeidet, særlig til jesidiene, som er blitt hardt rammet disse siste krigsårene. Må han skjenke fred til Libya og la den nye fasen i forhandlingene få slutt på alle former for fiendtlighet i landet.

Må Jesusbarnet bringe brorskap til sitt fødeland. Må israelerne og palestinerne igjen fatte tillit til hverandre og søke rettferdig og varig fred gjennom direkte dialog – dialog som makter å få slutt på volden og hele inngrodd nag, for å kunne vitne for verden om skjønnheten i brorskap.

Må den stjernen som lyste opp julenatten være ledestjerne og til oppmuntring for det libanesiske folk slik at det med støtte fra det internasjonale samfunn ikke mister håpet i alle vanskelighetene. Må Fredsfyrsten hjelpe landets ledere å legge til side særinteresser og med alvor, ærlighet og gjennomsiktighet engasjere seg for at Libanon kan gjennomgå en reformeringsprosess og gjenoppta sitt kall til frihet og fredelig sameksistens.

Må Den høyestes Sønn støtte det internasjonale samfunn og alle land som er involvert i deres innsats for å fortsette våpenhvilen i Nagorno-Karabakh, så vel som i de østlige delene av Ukraina, og for å fremme dialog som eneste vei til fred og forsoning.

Må Det guddommelige barnet lindre lidelsene til folkene i Burkina Faso, Mali og Niger, rammet av en alvorlig humanitær krise forårsaket av ekstremisme og væpnede konflikter, men også av pandemien og andre naturkatastrofer. Må han få slutt på volden i Etiopia der mange mennesker er tvunget til å flykte på grunn av sammenstøtene. Må han bringe trøst til innbyggerne i Cabo Delgado-regionen i det nordlige Mosambik, ofre for internasjonal terrorisme. Må han anspore lederne i Sør-Sudan, Nigeria og Kamerun til å fortsette på den brorskapen og dialogens vei som de har slått inn på.

Må Faderens Evige ord være kilde til håp for det amerikanske kontinentet, som er særlig hardt rammet av koronaviruset, som har forsterket lidelsene der, som allerede i mange tilfeller forverres av konsekvensene av korrupsjon og narkotikahandel. Må han hjelpe å lette de sosiale spenninger i Chile nå i det siste, og må han få slutt på det venezuelanske folkets lidelser.

Må Himmelens konge beskytte alle de folk som er rammet av naturkatastrofer i Sørøst-Asia, spesielt i Filippinene og Vietnam, der tallrike stormer har forårsaket oversvømmelser med ødeleggende ettervirkninger for familiene der, både når det gjelder tap av menneskeliv, miljøskader og konsekvenser for lokaløkonomien.

Og når jeg tenker på Asia, kan jeg ikke glemme Rohingya-folket: Må Jesus, som ble født fattig blant fattige, bringe dem håp i deres lidelser.

Kjære brødre og søstre,

«Et barn er oss født» (Jes 9,6). Han kom for å frelse oss! Han sier oss at smerten og det onde ikke er det siste ordet. Å avfinne seg med vold og urettferdighet ville være å avslå julens glede og håp.

På denne festdagen tenker jeg spesielt på alle dem som ikke lar seg beseire av ugunstige forhold, men i stedet går inn for å bringe håp, trøst og hjelp til lidende og ensomme mennesker.

Jesus ble født i en stall, men var omhyllet av jomfru Marias og Josefs kjærlighet. Ved å bli født som et menneskebarn helliget Guds Sønn familiekjærligheten. Mine tanker går nå til familiene: til dem som ikke kan komme sammen i dag, og også til dem som er nødt til å holde seg hjemme. Må julen for alle være en anledning til å gjennomdage familien som en livets og troens vugge; et sted med bejaende kjærlighet, dialog, tilgivelse,tilgivelse, broderlig solidaritet og felles glede, en kilde til fred for hele menneskeheten.

God jul til alle!