Bønn: 22. Bønn med de hellige skriftene
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 27. januar ble det lest i Salme 119 (versene 1, 15, 18, 48, 105, 130), blant annet:
Åpne øynene mine så jeg kan se
det underfulle i din lov!
Jeg løfter hendene mot dine bud, som jeg elsker,
og grunner på dine forskrifter.
Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.
Dine ord gir lys når de åpner seg,
de gir uvitende innsikt.
Bibelens ord kan bli Guds levende Ord
For at skriftlesning skal kunne bli en samtale mellom Gud og mennesket må den alltid ledsages av bønn (jf. KKK 2653). Bibelens ord er ikke ment å bli værende på papiret; de er ment å skulle komme inn i vårt hjerte og slå rot og spire der.
«Alle troende opplever dette: Et bibelsted, som vi allerede har hørt mange ganger, kan plutselig en dag tale til meg og kaste lys over min livssituasjon. Men det er da nødvendig at jeg er der den dagen, til det møtet med Ordet; at jeg er der og lytter til Ordet. Daglig kommer Gud kommer forbi og kaster et frø på vårt livs jordbunn. Vi vet ikke hva han finner i dag, kanskje steingrunn, eller tornebusker eller god jord, der frøet kan vokse (jf. Mark 4,3–9). Hvorvidt de blir til Guds levende ord kommer an på oss, på vår bønn, på om vårt hjerte er åpent når vi leser Skriften.»
En slags «inkarnasjon»
I vår bønn finner det så å si sted en inkarnasjon av Ordet. Vi er «tabernaklene» der Guds ord kan bo og bli tatt vare på, for så å bli brakt ut i verden. Vi må derfor nærme oss Bibelen uten baktanker, uten å instrumentalisere den, uten å søke støtte for våre egne filosofiske eller moralske standpunkter; vi må nærme oss Bibelen i håp om et møte. «Den troende vet at de ordene ble skrevet i Den hellige ånd, og at de må mottas og forstås i den samme Ånd, om det skal bli noe av møtet.»
«Vi leser de hellige skriftene for at de skal ‘lese oss’. Å kunne kjenne seg igjen i den eller den skikkelsen, i den eller den situasjonen er en nåde.» Og når vi åpner vårt hjerte og tar imot Guds ord, skjer det alltid noe.
Lectio divina
Lectio divina er en velkjent måte å lese Bibelen på. Vi leser da en bibeltekst, oppmerksomt og «lydig», vi grunner og ber over den, og til sist søker vi å la ord og tanker tre i bakgrunnen, og gir rom for stille, kjærlig kontemplasjon. Det er viktig å holde seg til teksten og til tradisjonen, og samtidig være åpne for at det er Gud som taler til oss direkte, og lytte og svare.
Ordet i helgenene
De kristne identifiserer seg selv til de grader med Ordet, at selv om alle bibler i hele verden skulle bli brent, ville vi fortsatt ha en «avstøpning» av den i helgenene.
Lydige og kreative
Bør kristne være lydige eller kreative? Begge deler. «Lydige, fordi de lytter til Guds ord; kreative fordi Den hellige ånd driver dem til å gjøre det Ordet sier.» Jesus sier: «Enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, er lik en husherre som henter fram nytt og gammelt av sitt forråd» (Matt 13,52).
***
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
Hele katekesen på engelsk eller andre språk