Bønn: 24. Å be i dagliglivet

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 10. februar ble det lest fra Brevet til kolosserne:

La Kristi ord få rikelig rom hos dere! Undervis og rettled hverandre med all visdom, syng salmer, viser og åndelige sanger til Gud av et takknemlig hjerte. Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham. (Kol 3,16–17 fra Bibel 2011)

Stadig dialog

Kristen bønn er forankret i liturgien, forklarte paven i sin forrige katekese. Vi tar så bønnen med oss ut i dagliglivet, forklarte paven denne gangen. Vår dialog med Gud fortsetter. Vi bærer ham i vårt hjerte, slik forelskede gjerne gjør.

«Alt inngår i denne dialogen med Gud. Hver glede gir grunn til lovprisning, hver prøvelse gir anledning til bønn om hjelp. Det er alltid liv i bønnen, som i glør: Selv når munnen ikke taler, taler hjertet. Enhver tanke, selv en tilsynelatende ‘profan’ tanke, kan være gjennomsyret av bønn. Også menneskets forstand har en bedende side; den er et vindu mot mysteriet: Den kaster lys over våre få nærmeste trinn, og så åpner den seg for hele virkeligheten – som kommer forut for menneskets forstand og overgår den. Dette mysteriet har ikke et foruroligende eller skremmende ansikt, nei: Vårt kjennskap til Kristus gir oss tillit til at det ikke er intet, det som våre øyne og vårt sinns øyne ikke kan se, men at det finnes noen der, som venter oss, at det finnes en uendelig nåde. Og kristen bønn inngyter menneskehjertet et ukuelig håp: Uansett hva som skjer under vår vandring, kan Guds kjærlighet vende det til noe godt.»

I dag

«Vi lærer å be på visse tidspunkter når vi lytter til Herrens Ord og tar del i Hans påskemysterium, men det er til alle tider, i hverdagslivets hendelser, Hans Ånd blir oss gitt slik at bønnen veller frem. […] Tiden ligger i Faderens hender; det er i nuet vi møter Ham, hverken i går eller i morgen, men i dag» (KKK 2659).

Vi bør ikke gå rundt og bekymre oss oss for fremtiden. Vi bør gå inn for å leve vårt liv her og nå. I dag lever vi i bønn; i dag kommer Jesus oss i møte.

Bønn forandrer oss: Sinne legger seg, kjærlighet styrkes, glede vokser, tilgivelse blir mulig, vi kan be selv for våre fiender. Gjennom bønn lever og virker nåden i oss.

«Bønn hjelper oss å elske andre, tross deres feil og synder. Mennesket selv er alltid viktigere enn det det gjør, og Jesus dømte ikke verden, men frelste den.» Barmhjertighet, nærhet, ømhet: Det er Herrens stil. Vi er alle syndere, hver og en av oss er elsket av Gud. «Når vi elsker verden på denne måten, med ømhet, oppdager vi at hver dag og hver ting skjuler et bruddstykke av Guds mysterium.»

«Å be under hverdagslivets tilskikkelser og hvert eneste øyeblikk er en av rikets hemmeligheter som er åpenbart for ‘de små’, for Kristi tjenere, for de fattige i saligprisningene. Det er verdig og rett å be om at rettferdighetens rike og fredsrikets komme må innvirke på historiens gang, men like viktig er det å kna de alminnelige hverdagssituasjoners deig ved hjelp av bønn. Alle former for bønn kan være den surdeig Herren sammenligner riket med» (KKK 2660).

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien