Angelus fjerde søndag i fasten
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 14. mars, Laetaresøndag, var evangelieteksten fra Johannesevangeliet:
Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. […] Og dette er dommen: Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. […] (Joh 3,14–21 fra Bibel 2011)
Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:
Gled deg, Jerusalem
Kjære brødre og søstre, god dag!
I dag, fjerde søndag i fasten, innledes messen med: «Gled deg, Jerusalem» (jf. Jes 66,10). Hvorfor glede seg? Hvorfor glede seg midt i fastetiden? Dagens evangelium sier oss det: «Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16). Dette gledesfylte budskapet er kjernen i den kristne tro: Guds kjærlighet når sitt høydepunkt i hans gave – Sønnen – til den svake og syndige menneskeheten. Han ga sin Sønn til oss, til oss alle sammen.
Ikke som forventet
Dette fremkommer av den nattlige dialogen mellom Jesus og Nikodemus, som dagens evangelietekst er hentet fra (jf. Joh 3,14–21). Som alle andre i Israels folk ventet Nikodemus på Messias, i form av en sterk mann, som skulle dømme verden med stor kraft. Men denne forventningen settes i krise av Jesu tre måter å presentere seg på: Menneskesønnen, som blir løftet opp på korset; Guds Sønn, som er blitt sendt til verden for å frelse den; og lyset som skiller dem som følger sannheten fra dem som følger løgnen. Vi vil se på disse tre presentasjonsmåtene: Menneskesønnen, Guds Sønn og lyset.
Menneskesønnen
Jesus presenterer seg først som Menneskesønnen (jf. versene 14–15). Teksten viser til fortellingen om den kobberslangen (jf. 4 Mos 21,4–9), som Moses, slik Gud ville, satte opp på en stang i ørkenen dengang folket ble angrepet av giftige slanger; de som så på kobberslangen, ble friske igjen. Til sammenligning blir Jesus løftet opp på korset, og den som tror på ham blir helbredet for synd og lever.
Guds Sønn
Deretter kaller Jesus seg for Guds Sønn (jf. versene 16–18). Gud, Faderen, elsker verden så høyt at han «gir» sin Sønn: I inkarnasjonen ga han han ham, og i overgivelsen til døden ga han ham. Hensikten med Guds gave er å gi menneskene evig liv: Det er jo ikke for å dømme verden at Gud sender sin Sønn til verden, men for at verden skal bli frelst ved Jesus. Jesus blir utsendt for å frelse, for å frelse alle.
Lyset
Det tredje navnet som Jesus gir seg selv er «lyset» (jf. versene 19–21). «Lyset er kommet til verden, men menneskene elsket mørket høyere enn lyset», står det i evangeliet (vers 19). Jesu komme til verden fremprovoserer et valg: Den som velger mørket, går fordømmelse i møte; den som velger lyset frelse. Dommen vil alltid være følgen av hver enkelts valg: Den som gjør det onde søker mørket – det onde gjemmer seg alltid, det skjuler seg. Den som følger sannheten, som altså gjør det gode, kommer til lyset og lyser opp livets veier. Den som vandrer i lyset, den som nærmer seg lyset, kan ikke gjøre annet enn gode gjerninger. Det er dette vi er kalt til å gjøre med større engasjement i fastetiden: å slippe lyset inn i vår samvittighet, å åpne vårt hjerte for Guds uendelige kjærlighet, for hans barmhjertighet full av ømhet og godhet, for hans tilgivelse. Ikke glem at Gud tilgir alltid – alltid – når vi ydmykt ber om tilgivelse. Det er nok å be om tilgivelse, og han tilgir. På denne måten finner vi ekte glede og kan glede oss over Guds tilgivelse, som gjenføder og gir liv.
Bønn
Må den allhellige Maria hjelp oss ikke å være redd for å bli «satt i krise» av Jesus. Det er en helsebringende krise, som bringer oss helbredelse. Slik blir vår glede bli fullkommen.
