Bønn: 25. Bønn og Den hellige treenighet. 1

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 3. mars ble det lest fra Brevet til romerne:

Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn. Dere har ikke fått den ånden som slavene har, så dere igjen skulle være redde. Nei, dere har fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: «Abba, Far!» […] Også Ånden kommer oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for de hellige etter Guds vilje. (Rom 8,14–15.26–27 fra Bibel 2011)

Jesus er vår vei

I denne og neste katekese vil paven se «hvordan bønn, takket være Jesus Kristus, åpner oss for Treenigheten – for Faderen, Sønnen og Den hellige ånd – for Guds kjærlighets umåtelige hav».

«Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er» (Joh 1,18). Det er Jesus som har åpnet himmelen for oss, han har åpenbart Guds identitet: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.

Nå kan vi be. For vi har «fått Ånden som gir rett til å være Guds barn, den som gjør at vi roper: ‘Abba, Far!’». «Jesu hellige menneskenatur er den veien Den hellige ånd fører oss langs for å lære oss å be til Gud vår Far» (KKK 2664).

Vi er uverdige

Men vi er fattige; vår bønn er fattig. «Intet menneske er verdig å nevne ditt navn», ba Frans av Assisi i Solsangen. Slik er det, og slik må det være.

Offiseren i Kapernaum ga det kanskje mest rørende uttrykk for vår bønns fattigdom (jf. Matt 8,5–13). Han ba Jesus helbrede sin tjenestegutt, som var syk. «Han følte seg fullstendig utilstrekkelig: Ikke var han jøde, han var offiser i den forhatte okkupasjonshæren». Men han er så bekymret for sin tjener at han likevel våger seg frempå: «Herre, jeg er ikke verdig til at du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjenestegutten min bli helbredet» (vers 8). I hver eneste messe gjentar vi hans ord: «Herre, jeg er ikke verdig at du går inn under mitt tak, men si bare ett ord, så blir min sjel helbredet.»

Vår dialog med Gud er en nåde: Vi er ikke verdige, vi kan ikke kreve noe som helst, alt det vi sier og tenker «halter» jo. Men Jesus er døren som åpner oss for dialog med Gud.

En helt utrolig kjærlighet

Menneskene har gjerne tenkt seg at gudene ikke bryr seg spesielt mye om dem og deres affærer, og at de derfor må prøve å blidgjøre dem ved offer. Men allerede i Det gamle testamente sier Gud: «Hvilket folk har vel sine guder like nær seg som jeg er nær deg?» (jf. 5 Mos 4,7). Gud er nær oss!

Det er utrolig, men sant: Jesus åpenbarer Guds hjerte. Han viser at Gud elsker mennesket – det utakknemlige menneske, det bortkomne mennesket – så høyt at han dør for det.

Det er så lite vi kan se og forstå av Treenighetens kjærlighet. Og vi har enda mer vondt for å fatte at denne kjærligheten faktisk kommer til oss, at Treenighetens liv er tilgjengelig for oss.

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet