Bønn: 29. Kirken, bønnens læremester

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 14. april ble det lest fra Apostlenes gjerninger:

Etter at [Peter og Johannes] var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, […] la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.» Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet. (Apg 4,23–24,29–31 fra Bibel 2011)

Ingen tro uten bønn

Våre aller første bønner lærte vi kanskje allerede som barn, av våre foreldre eller besteforeldre; vi lærte å be «som Kirke» (KKK 2685). Etter hvert går det opp for oss at det finnes så mye mer. Kirken byr på «en stor og meget rik arv». Det er bryet verdt å skaffe seg større erfaring med bønn. «Troens drakt er ikke stiv, den vokser og utvikler seg sammen med oss», især når vi gjennomgår kriser og reiser oss opp igjen fra dem. «Bønn er troens åndedrett: Jo bedre vi lærer å be, desto mer vokser vi i tro. Etter visse livserfaringer blir vi oppmerksomme på at vi ikke ville ha klart oss uten bønn, og det var bønnen som var vår styrke.» Og det dreier seg ikke bare om vår personlige bønn, men om bønn i fellesskap.

Bønn i levende fellesskap

Stadig blomstrer det opp grupper og fellesskap som vier seg til bønn. Mange klostre er sentre for åndelig utstråling. Dette er små oaser, der man ber intenst sammen, og dag for dag bygger et fellesskap; dette er viktige celler ikke bare for det kirkelige vev, men for hele samfunnet.

Djevelen angriper bønn

Alt i Kirken blir til i bønn, og alt vokser takket være bønn. Det er bønnen som åpner døren for Den hellige ånd; uten bønn er Kirken bare et tomt hylster.

Når djevelen ønsker å gå til angrep på Kirken, forsøker han derfor først av alt å tørke ut dens kilder: Han prøver å forhindre bønn.

Det ser vi for eksempel i visse grupper som ønsker kirkelige reformer. Organisasjoner og media har de. Men hvor er bønnen? … Forandring uten bønn er ikke forandring av Kirken, men av grupper.

Helgeners bønn

Hellige mennesker har ikke et lettere liv enn andre. «Men deres styrke er bønnen, som de alltid øser opp av mor Kirkens uuttømmelige ‘brønn’. Med bønnen nærer de sin tros ild, slik oljen pleide å gjøre i oljelamper.» Helgenene opprettholder verden, ikke ved makt, penger og media, men ved bønnens våpen (jf. Ef 6,10–18).

Bønn og opplæring i bønn

«Når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» spør Jesus på slutten av lignelsen om enken og dommeren (Luk 18,1–8). Paven svarte slik: «Så lenge bønnens olje finnes på jorden, vil Kirkens sanne tros lampe alltid være tent». For det er den oljen som opprettholder vår tro og vårt svake og syndige liv.

Så la oss spørre oss: Ber vi? Ber jeg? Hvordan ber jeg? Som en papegøye, eller med hjertet? Ber jeg i Kirken og med Kirken? Eller holder jeg meg utenfor og «ber etter egne ideer og får mine ideer til å bli til bønn? Dette er hedensk bønn, ikke kristen bønn.»

Bønn og opplæring i bønn er en vesentlig oppgave for Kirken. For uten bønn, og dermed uten tro, styrter alt sammen.

***

Hele katekesen på dansk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet
25. Bønn og Den hellige treenighet. 1
26. Bønn og Den hellige treenighet. 2
27. Å be i fellesskap med Maria
28. Å be i fellesskap med helgenene