Bønn: 30. Bønn i ord
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 21. april ble begynnelsen av Salme 130 lest:
Fra dypet roper jeg til deg, Herre.
Herre, hør min røst!
Vend øret til mitt rop om nåde.
Dersom du, Herre, vil gjemme på synder,
Herre, hvem kan da bli stående?
Men hos deg er tilgivelse,
så vi skal frykte deg.
Jeg setter mitt håp til Herren, jeg lengter,
jeg venter på hans ord.
(Sal 130,1–5 fra Bibel 2011)
Bønn og ord
«Bønn er dialog med Gud, og på sett og vis er alle skapninger i dialog med Gud. I mennesket blir bønn til ord, til påkallelse, sang og dikt, … Det guddommelige Ord ble menneske, og i hvert et menneske vender ordet tilbake til Gud i bønn.»
Ord former oss
«Ordene er våre skapninger, men også våre mødre, og til en viss grad former de oss. Bønneord fører oss trygt gjennom dødsskyggens dal, de leder oss mot grønne, vannrike enger, og lar oss holde gjestebud like foran våre fiender, slik Salmen lærer oss (jf. Sal 23). Ord fødes av følelser, men også det omvendte skjer: Ord gir form til følelser. Bibelen oppdrar mennesket til å se alt i lys av ord, til ikke å utelukke og sensurere noe menneskelig. Især er undertrykt, innestengt smerte farlig … Innestengt smerte, som ikke får komme til uttrykk, som ikke får avløp, kan forgifte sjelen; det er dødelig.»
Bønneord kanaliserer negative følelser
«Derfor lærer Skriften oss å be også med dristige ord. De hellige forfatterne ønsker ikke å føre oss bak lyset når det gjelder mennesket: De vet at i menneskehjertet bor det også lite oppbyggelige følelser, også hat. Ingen av oss blir født som helgen, og når disse negative følelsene banker på vår hjertedør må vi være i stand til å uskadeliggjøre dem med bønn og med Guds ord. I Salmene finner vi også svært barske uttrykk mot fiender – uttrykk som de åndelige lærere lærer oss å forbinde med djevelen og våre synder – men også disse ordene hører til den menneskelige virkelighet og er endt opp i Skriftens elveleie. De er der for å vitne om at hele verden ville bli oversvømt om det ikke fantes ord for å uskadeligjøre negative følelser, for å kanalisere dem.»
Bønn uttrykt i ord er som trygt, manuelt arbeid
«Vi vet alle sammen at bønn ikke er å gjenta ord, men likevel er muntlig bønn aller tryggest, og alltid mulig. Følelser derimot er alltid usikre, uansett hvor edle de måtte være: De kommer og går.» Også bønnens nådegaver er usikre; iblant skjenker Gud oss rikelig med trøst, andre ganger ingenting. Men bønn i ord er alltid tilgjengelig, og det er nødvendig, likesom manuelt arbeid.
De gamle som hvisker i kirken
«Vi burde alle ha samme ydmykhet som visse eldre mennesker som med halvhøy stemme fremsier bønner, som de lærte som barn, og fyller kirken med sin hvisking, kanskje fordi de ikke lenger hører så godt.» Det er ikke forstyrrende; deres bønn vitner om trofasthet. I hvilken grad deres hjerte er ett med de fremsagte bønner er det Gud alene som vet. Men ofte er disse menneskene menighetens store forbedere, «eiketrær med løvrike greiner som vokser seg større, år for år, og slik tilbyr enda flere mennesker skygge.»
Den russiske pilegrimen
Vi har alle noe å lære av den russiske pilegrimens standhaftighet. Det var han som gjentok samme bønn uendelig mange ganger: «Jesus, Kristus, Guds Sønn, Herre, ha miskunn med oss syndere!» (jf. KKK 2616; 2667; En russisk pilegrims vei).
Bønn med ord er ikke å forakte
Vi bør altså ikke forakte bønn i ord. Noen kan si: «Det er for barn, for mennesker som ikke vet bedre; jeg derimot søker mental bønn, meditasjon, indre tomhet for at Gud skal kunne komme til meg.» Men her tar de feil. Det er hovmodig å forakte bønn i ord. Det er de enkles bønn. Det er bønnen som Jesus lærte oss: «Vår Far i himmelen! …». (jf. KKK 2701). Vi vet for sikkert at Fadervår er en bønn Gud gjerne hører.
«Ordene som vi fremsier tar oss ved hånden; de kan gi oss livslysten tilbake, de kan vekke selv det søvnigste hjerte; de vekker glemte følelser og leier oss mot gudserfaring.»
***
Gam ki elech b’gay zalmavet lo,
Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal
lo lo Irah rah.
frykter jeg ikke noe ondt.
Lo lo lo lo lo Irah rah ki
Jeg frykter ikke noe ondt. For
atah imadi.
du er med meg.
***
Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet
25. Bønn og Den hellige treenighet. 1
26. Bønn og Den hellige treenighet. 2
27. Å be i fellesskap med Maria
28. Å be i fellesskap med helgenene
29. Kirken, bønnens læremester
