Bønn: 37. Å holde ut i kjærlighet

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 9. juni ble det lest fra Paulus' første brev til tessalonikerne:

La ingen gjengjelde ondt med ondt, men strev alltid etter å være gode mot hverandre, ja, mot alle. Vær alltid glade, be uavbrutt, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus. Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord. (1 Tess 5,15–20 fra Bibel 2011)

Be uavbrutt

«Be uavbrutt». Denne oppfordringen er starten på den russiske pilegrimens reise. Han setter alt inn på å finne ut hvordan det kan være mulig å be uavbrutt – livet synes jo ofte å være oppstykket, og vi synes det er vanskelig å holde konsentrasjonen oppe. Etter hvert blir pilegrimen fortrolig med Jesusbønnen (også kalt «hjertebønnen»): «Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, ha miskunn med meg synder!» Bønnen blir en del av hans åndedrag, den er alltid med ham.

En hellig, indre glød

«Vi har ikke fått noen befaling om til stadighet å arbeide, våke eller faste, men å be uten opphør er en lov for oss» skriver Evagrius Ponticus (KKK 2742). Og Krysostomos sier: «Det er mulig, selv på markedsplassen eller under en ensom spasertur, å be hyppig og brennende, også når man sitter i kramboden i ferd med å kjøpe eller selge, eller mens man lager mat» (KKK 2743).

Kristenlivets glød må aldri bli borte. Før i tiden skulle det i visse templer alltid brenne en hellig ild. I oss selv må vi stadig holde liv i en hellig ild.

Paven sammenlignet også bønn med notelinjer, der vi anbringer vår livsmelodi. I bønn finner alt det vi gjør sin mening og faller til ro i sin rette sammenheng.

Bønn og kristenliv er uadskillelige

Vi kan tro at det ikke er tid til bønn i et travelt liv. «Det er da godt å tenke på at selv om Gud, vår Far, må ta seg av hele universet, husker han likevel på hver og en av oss. Så også vi må huske på ham!» «Det er umenneskelig når arbeid er så oppslukende at man ikke lenger finner tid til bønn.»

I kristent munkevesen har alltid arbeid blitt satt høyt, ikke bare fordi man har en moralsk forpliktelse til å forsørge seg selv og andre, men også for å sikre en slags indre likevekt i oss selv: Arbeid hjelper oss å holde kontakt med virkeligheten. Når Jesus sier til Marta at «ett er nødvendig» og at «Maria har valgt den gode del», mener han ikke at Martas innsats er å forakte (jf. Luk 10,38–42).

Bønn helt løsrevet fra livet er usunt. Slik bønn kan utarte til spiritualisme, eller enda verre, til ritualisme. Etter å ha vist disiplene sin herlighet ved forklarelsen, tok Jesus med seg disiplene ned fra fjellet igjen, og gjenopptok den daglige vandringen med dem. Bønn og tro og liv henger sammen; sammen hjelper de oss å holde liv i den kristne kjærlighets ild, slik Gud ønsker.

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Bønnens mysterium
2. Kristen bønn
3. Skaperverkets mysterium
4. De rettferdiges bønn
5. Abrahams bønn
6. Jakobs bønn
7. Moses’ bønn
8. Davids bønn
9. Elias bønn
10. Salmenes bønn. 1
11. Salmenes bønn. 2
12. Jesus, bønnens menneske
13. Jesus, bønnens læremester
14. Utholdende bønn
15. Jomfru Maria, bedende kvinne
16. Den nyfødte Kirkens bønn
17. Velsignelse
18. Bønn om hjelp
19. Forbønn
20. Takksigelsesbønn
21. Lovprisningsbønn
22. Bønn med de hellige skriftene
23. Å be i liturgien
24. Å be i dagliglivet
25. Bønn og Den hellige treenighet. 1
26. Bønn og Den hellige treenighet. 2
27. Å be i fellesskap med Maria
28. Å be i fellesskap med helgenene
29. Kirken, bønnens læremester
30. Bønn i ord
31. Meditasjon
32. Kontemplativ bønn
33. Bønnens kamp
34. Distraksjon, tørke og akedi
35. Vissheten om å bli hørt
36. Jesus, forbildet og sjelen i all bønn