Angelus: Å salve med nærhet og ømhet
Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Søndag 11. juli var pave Frans fortsatt innlagt på Gemelli-sykehuset etter operasjonen for en uke siden. Han kom ut på en balkong og sa følgende før angelusbønnen:
Kjære brødre og søstre, god dag!
Jeg er glad for å kunne møte opp til vår søndagsangelus, selv her fra Gemelli-sykehuset. Jeg takker dere alle: Deres bønn har gitt meg nærhet og støtte. Hjertelig takk!
Dagens evangelium forteller at Jesus sendte ut sine disipler og at de «salvet mange syke med olje og helbredet dem» (Mark 6,13). Denne oljen får oss til å tenke på sykesalvingens sakrament, som gir trøst til ånd og kropp. Men denne oljen er også lytting, nærhet, ømhet og omsorg fra dem som tar seg av syke mennesker: Den er som et velgjørende kjærtegn, som lindrer smerter og virker oppmuntrende. Alle absolutt alle, trenger før eller senere denne nærhetens og ømhetens «salving», og hver av oss kan gi den til noen andre: med et besøk, med en telefonsamtale, med en håndsrekning til noen som trenger hjelp. La oss huske at et av spørsmålene i protokollen dommedag – Matteus 25 – vil være om vi viste syke nærhet.
I løpet av disse dagene her på sykehuset har jeg nok en gang fått erfare hvor viktig det er med en god helsevesen, tilgjengelig for alle, slik det er i Italia og andre land. Et gratis helsevesen som sikrer gode tjenester til alle. Dette verdifulle godet må ikke gå tapt! Vi må opprettholde det! Alle må hjelpe til, for dette er noe alle trenger og som krever alles bidrag. Også i Kirken hender det iblant at en eller annen helseinstitusjon, blir dårlig drevet og går dårlig økonomisk sett, og det første som faller oss inn kan være å selge institusjonen. Men kallet, i Kirken, er ikke å tjene penger; kallet er å tjene mennesker, og ekte tjeneste er alltid gratis. Ikke glem dette: Institusjoner med gratistjenester må reddes.
Jeg setter pris på og ønsket å oppmuntre legene, helsearbeiderne og alt personale på dette sykehuset og på andre sykehus. De arbeider mye! Og la oss be for alle de syke. Her har vi noen venner – noen syke barn … Hvorfor må barn lide? Hvorfor må barn lide er et spørsmål som rører ved vårt hjerte. La oss ledsage dem med vår bønn, la oss be for alle syke, særlig for dem i de vanskeligste situasjonene: Må ingen blir overlatt til seg selv. Må alle bli salvet med oppmerksomhet, nærhet, ømhet, omsorg. Det ber vi om ved Marias forbønn, hun som er vår Mor, Frelse for syke.
