NORSK

Angelus: Hvorfor søker vi ham?

Søker vi Herren selv? Eller bare hans brød?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Her følger det paven sa før angelusbønnen søndag 1. august:

Mye mer enn bare brød

Kjære brødre og søstre, god dag!

I åpningsscenen i dagens evangelium (Joh 6,24–35) er noen båter på vei mot Kapernaum: Folk er på leting etter Jesus. Det er jo veldig fint, kan vi tenke, men evangeliet lærer oss at det ikke er nok å søke Gud. Vi må også spørre oss hvorfor vi gjør det. Jesus sier jo: «Dere leter ikke etter meg fordi dere har sett tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette» (vers 26). Folk hadde nemlig overvært brødunderet, men hadde ikke fattet meningen med det. De var blitt stående ved den ytre undergjerningen, ved det materielle brødet, og var ikke gått videre, til meningen.

Hvorfor søker vi Herren?

Her har vi altså et første spørsmål vi kan stille oss, alle sammen: Hvorfor søker vi Herren? Hvorfor søker jeg Herren? Hva er beveggrunnene for min tro, for vår tro? Vi trenger å bedømme dette, for blant livets mange fristelser finnes også avgudsdyrkelse. Denne fristelsen driver oss til å søke Gud til vårt eget bruk og forbruk, for å løse problemer, for takket være ham å få noe som vi ikke greier å oppnå selv. Men på denne måten forblir troen overfladisk, jeg tillater meg å si at den forblir mirakelrettet: Vi søker Gud for å få, for å mettes, og glemmer ham så. Det er ikke Gud som står i sentrum for denne umodne troen, men våre behov. Vi har våre egne interesser i tankene, mange ting … Sant nok er det riktig å frembære våre behov for Guds hjerte, men Herren, som virker langt ut over våre forventninger, ønsker først og fremst å leve et kjærlighetsforhold med oss. Og ekte kjærlighet er uegennyttig, den er gratis: Man kan ikke elske ikke for å oppnå en gjentjeneste! Det er i så fall egennyttig, men ofte er det nettopp egennyttige vi er.

Kjærlighet til Gud

Et annet spørsmål, som folk stiller Jesus, kan være oss til hjelp: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» (vers 28). Det er som om folk, provosert av Jesus, sier: «Hvordan kan vi rense vår søken etter Gud? Hvordan kan vi komme oss fra en magisk tro, der vi bare har våre egne behov i tankene, til den tro som Gud ønsker?» Og Jesus angir veien: Han svarer at Guds gjerning er at vi tar imot ham som Faderen har sendt, altså ham selv, Jesus. Vi trenger ikke å tilføye noen religiøse handlinger eller å overholde spesielle bud; vi trenger å ta imot Jesus, å ta imot ham i vårt liv, å leve en kjærlighetshistorie med Jesus. Og han vil komme til å rense vår tro; alene klarer vi det ikke. Herren ønsker altså et kjærlighetsforhold til oss: Før alt det vi mottar og gjør kommer han selv, som er å elske. Det finnes et forhold til ham, og det går hinsides egennyttens og beregningens logikk.

Kjærlighet til hverandre

Dette gjelder overfor Gud, men det gjelder også i våre menneskelige og sosiale relasjoner: Når vi først og fremst søker å tilfredsstille våre egne behov, står vi i fare for å bruke andre og instrumentalisere situasjoner til våre egne formål. Ofte har vi hørt sagt: «Han eller hun bruker andre mennesker, og så glemmer han dem.» Å bruke andre til egen fordel er stygt. Og et samfunn som setter interesser – ikke mennesker – i sentrum, er et samfunn som ikke frembringer liv. Evangeliets innbydelse er følgende: La oss, i stedet for bare å bekymre oss om materielt brød, ta imot Jesus som livets brød, og la oss, ut fra vårt vennskap med ham, lære å elske hverandre. Gratis og uten baktanker. Gratis kjærlighet, uten baktanker, uten å bruke andre. Uegennyttig, gavmildt og storsinnet.