Galaterbrevet: 5. Lovens forberedende verdi

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 18. august ble det lest fra Galaterbrevet:

Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. (Gal 3,23–25 fra Bibel 2011)

Hva er lovens rolle?

«I varetekt under loven» og «innestengt» gir oss negative assosiasjoner om slaveri. Paulus lærer oss at «barn ut fra løftet» (Gal 4,28) ikke står under loven, men er kalt til å leve et evangelisk, fritt og ansvarlig liv i Ånden. Hva er da lovens rolle, mener Paulus? Hvorfor kom i det hele tatt Moseloven? Hvorfor har vi fortsatt de ti bud?

To forskjellige faser

Frelseshistorien, og også våre personlige historier, kan deles i to, nemlig tiden før troen på Jesus og tiden etter å ha mottatt troen. Troen på Jesu død og oppstandelse utgjør tidsskillet. Før troen på Jesus står vi «under loven»; etterpå tilbys vi livet i Ånden (jf. Gal 5,25).

Loven og synden

I Romerbrevet, som han skrev få år etter Galaterbrevet, forklarer Paulus mer om forholdet mellom loven og synden: Loven gjør det mulig å definere overtredelser, og den gjør menneskene bevisst sine synder. Mennesket kan nå resonnere som så: «Du har altså gjort det og det, og loven sier da at du har syndet.»

Men det viser seg at lovregler gjerne stimulerer overtredelser. «Da vårt kjøtt og blod hadde makten over oss, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden» (7,5–6). «Dødens brodd er synden, og syndens kraft er loven» (1 Kor 15,56). Paven kommenterte: «En dialog: Du er under loven, med døren åpen for synden.»

Loven som vår «pedagog»

I denne sammenheng gir det da mening å snakke om lovens forberedende rolle, slik paven også var inne på i sin forrige katekese: «Loven ble av Gud gitt som en ‘pedagog’ for å føre folket til Kristus (Gal 3, 24)». På Paulus’ tid var en pedagog ikke en lærer, men en slave med en spesiell disiplinær oppgave. Pedagogen fulgte en gutt til og fra skolen og skulle beskytte ham og passe på at han oppførte seg bra.

Det er med slike bilder at Paulus forklarer lovens rolle i Israels historie. Loven var en gave fra Gud, en løype for at folket skulle kunne komme seg videre. Folket fikk beskyttelse, oppdragelse, disiplin, hjelp mot hedenskapen.

Paulus beskriver umyndighetens fase slik: «Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden» (Gal 4,1–3).

Paulus mener altså at loven har en positiv funksjon – som pedagog – i et begrenset tidsrom. For den som kommer til troen, mister loven sin forberedende verdi og må gi plass for en annen myndighet.

Lovens verdi for oss

Læren om lovens verdi er meget viktig, sa paven, for å unngå misforståelser og feilsteg. I hvilken fase er vi selv? «Lever jeg i frykt for at om jeg ikke gjør det og det, så kommer jeg til helvete? Eller lever jeg også med håp om og glede over frelsen i Jesus, som er aldeles gratis? Dette er et godt spørsmål. Og et annet spørsmål: Forakter jeg budene? Nei, jeg overholder dem, men de har ikke noen absolutt verdi, for jeg vet at det er Jesus som rettferdiggjør meg.»

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Paulus, en ekte apostel
3. Det finnes bare ett evangelium
4. Moseloven
5. Lovens forberedende verdi
6. Farene ved loven
7. Uforstandige galatere
8. Vi er Guds barn
9. Livet i troen
10. Kristus har frigjort oss
11. Kristen frihet: universalgjær for frigjøring
12. Frihet realiseres i kjærlighet
13. Åndens frukt
14. Å vandre i Ånden
15. Ikke la tretthet få overhånd