Angelus: Effata! Lukk deg opp!

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Evangelieteksten søndag 5. september var:

[…] De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. […] (Mark 7,31–37 fra Bibel 2011)

Her følger det paven sa før angelusbønnen:

Ørene først

Kjære brødre og søstre, god dag!

I dagens evangelietekst helbreder Jesus en mann som var døv og hadde vondt for å tale. Det er slående hvordan Herren utfører denne undergjerningen: Han går litt til side med mannen, stikker fingrene i ørene hans, tar spytt og berører tungen hans. Så løfter han blikket mot himmelen, sukker og sier til ham: «Effata» – det betyr: «Lukk deg opp!» (jf. Mark 7,33–34). Ved helbredelsen av andre, like alvorlige lidelser, som lammelse eller spedalskhet, gjør Jesus derimot ikke så mange ting. Hvorfor gjør han alt dette nå, selv om han bare var blitt bedt om å legge hendene på mannen (jf. vers 32)? Kanskje fordi dette menneskes tilstand har en spesiell symbolsk betydning. Å være døv og stum er en sykdom, men det er også et symbol. Og dette symbolet kan si oss alle noe om døvhet. Det at mannen ikke kunne tale skyldtes at han ikke kunne høre. Og for å helbrede årsaken til hans sykdom berører da Jesus først ørene hans, og deretter munnen. Men ørene først.

Hør på andre

Vi har alle sammen ører, men ofte er vi ute av stand til å høre. Hvorfor det? Brødre og søstre, det finnes også indre døvhet, og i dag kan vi be Jesus berøre og helbrede den. Indre døvhet er verre enn kroppslig døvhet, for det er hjertets døvhet. I vårt hastverk, når tusenvis av ting skal sies og gjøres, finner vi ikke tid til å stoppe opp og lytte til dem som taler til oss. Vi står i fare for å bli uimottagelige for alt og ikke gi rom til dem som trenger å bli hørt: Jeg tenker på barn, ungdom, eldre, de mange som ikke har så stort behov for ord og prekener, men som trenger å bli hørt. La oss spørre oss selv: Hvordan står det til med min vilje til å lytte? Lar jeg andres liv berøre meg? Bruker jeg tid på å lytte til dem jeg har rundt meg?

Dette gjelder alle, men spesielt for prester. De må høre på folk, ikke ha det for travelt, men lytte, og så se hvordan de kan hjelpe – men først etter å ha lyttet. Og vi alle: først lytte, så svare. La oss tenke på familieliv: Hvor ofte snakker vi vel ikke, uten først å ha lyttet, og gjentar bare våre faste refreng! Ute av stand til å lytte gjør vi ikke annet enn å gjenta oss selv, eller vi lar ikke andre få tale ut, men avbryter dem. Det er ofte ikke ord som skal til for å få i stand en dialog, men stillhet, det at vi ikke henger oss fast, men tålmodig gir oss til å lytte – lytte til det andre sliter med og går og gjemmer på. Hjertets helbredelse begynner med å lytte. Å lytte. Det leger hjertet. «Men pater, det er kjedelige mennesker som stadig gjentar seg selv …» – Hør på dem. Og så, når de har talt ut, kan du komme med ditt, men hør på alt.

Hør, Israel!

Og det samme gjelder med Herren. Vi gjør vel i å overøse ham med våre anmodninger, men enda bedre ville det være om vi først og fremst gikk inn for å lytte til ham. Jesus ber om det. Når han i evangeliet blir spurt om hvilket bud er det første, svarer han: «Hør, Israel!» Så tilføyer han det første budet: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte [… og] din neste som deg selv» (Mark 12,28–31). Men først: «Hør, Israel!» «Hør, du!» Husker vi å forsøke å lytte til Herren? Riktignok er vi kristne, men det kan være at selv om vi hver dag hører tusenvis av ord, ikke finner et eneste øyeblikk for å la noen få evangelieord lyde i oss. Jesus er Ordet: Om vi ikke stopper opp for å lytte til ham, går han forbi oss. – Den hellige Augustin sa: «Jeg frykter Herren når han kommer forbi.» Og det han fryktet var ikke å høre Herren, så Herren gikk videre. – Men om vi vier tid til evangeliet, vil vi finne en hemmelighet som angår vår åndelige helse. Dette er medisinen: Hver dag litt stillhet og lytting, noen færre fåfengte ord og noen flere Ord fra Gud. Alltid ha evangeliet tilgjengelig, det hjelper oss mye. La oss i dag høre Jesu ord rettet til oss, som på vår dåpsdag: «Effata, lukk deg opp!» Lukk opp ørene! Jesus, jeg ønsker å åpne meg for ditt Ord; Jesus, jeg ønsker å lytte til deg; Jesus, leg mitt hjerte for lukkethet, leg mitt hjerte for hastverk, leg mitt hjerte for utålmodighet.

Bønn

Måtte jomfru Maria, åpen for å lytte til det Ord, som ble til menneske i henne, hver dag hjelpe oss å lytte til hennes Sønn i evangeliet og til våre brødre og søstre med et lydhørt, tålmodig og oppmerksomt hjerte.