Galaterbrevet: 9. Livet i troen

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 29. september ble følgende lest:

Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. (Gal 2,19–20 fra Bibel 2011)

Rettferdiggjørelse

Rettferdiggjørelse er et viktig, vanskelig og mye omstridt tema. Det dreier seg om en forvandlende prosess. Fra å være syndere blir vi rettferdige; hjertet renses; vi løsrives fra synden, «som står i motsetning til Guds kjærlighet» (KKK 1990). Våre personlige synder har vi riktignok fortsatt, men i bunn og grunn er vi rettferdige.

Rettferdiggjørelsen kommer fra Gud

Ved Jesu død har Gud tilintetgjort synden. Han tar initiativet og tilbyr oss tilgivelse, forsoning, frelse. Det er som en tilbakevending til det opprinnelige forhold mellom Skaper og skapning, til lydighet og uskyld. Alt skjer ved Guds nåde.

Paulus opplevde nåden

På vei til Damaskus møtte Paulus den oppstandne Jesus, og denne opplevelsen forandret ham for alltid. Tidligere hadde han vært en meget stolt, religiøs og nidkjær mann, overbevist om at rettferdighet oppnådde man ved å overholde alle bud til punkt og prikke. Men nå ble han grepet av Kristus. Han ble endret tvers igjennom. Han oppdaget at det ikke er ved våre gjerninger at vi blir rettferdige, men at det er Kristus som, med sin nåde, gjør oss rettferdige. Paulus er mer enn villig til å gi slipp på alt det han før var rik på (jf. Fil 3,7). Han vil ikke annet enn å overgi seg til Kristus og tre lenger og lenger inn i hans mysterium.

Kristus er livet

Troen omfatter alt i Paulus’ liv. «Den berører hvert øyeblikk og hver side ved den troendes liv: fra vår dåp til vår avskjed fra denne verden, alt er gjennomsyret av troen på Jesu død og oppstandelse, troen på ham som skjenker frelse. Rettferdiggjørelse ved tro understreker at nåden er det viktigste av alt.»

Moseloven forblir en hellig gave

Men Paulus mente ikke at Moseloven hadde mistet all verdi. Den forblir en gave som Gud ikke tar tilbake, den er «hellig», skriver han (Rom 7,12). Også for oss og vårt åndelig liv er det viktig å holde budene. Men Guds nåde er uunnværlig også i dette. Det er hans betingelsesløse kjærlighet som gjør det mulig for oss å elske på en konkret måte.

Jakob: Troen er død uten gjerninger

Paven minnet om det apostelen Jakob lærer: «Dere ser altså at mennesket kjennes rettferdig på grunn av gjerninger og ikke bare på grunn av tro. […] For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger» (Jak 2,24.26). Dette utfyller Paulus’ lære. Både Jakob og Paulus mener altså at troens gjensvar krever at vi er aktive i kjærligheten til Gud og i kjærligheten til vår neste.

«Troens lys lar oss erkjenne hvor uendelig Guds barmhjertighet er, den nåde som virker til vårt beste. Men dette lyset får også til å se det ansvar som er betrodd oss: Vi har ansvar for å samarbeide med Gud i hans frelsesverk. Nådens kraft trenger å forenes med barmhjertighetsgjerninger i vårt liv. Slik vitner vi om storheten i Guds kjærlighet.»

***

Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av alle katekesene i denne serien:
1. Introduksjon
2. Paulus, en ekte apostel
3. Det finnes bare ett evangelium
4. Moseloven
5. Lovens forberedende verdi
6. Farene ved loven
7. Uforstandige galatere
8. Vi er Guds barn
9. Livet i troen
10. Kristus har frigjort oss
11. Kristen frihet: universalgjær for frigjøring
12. Frihet realiseres i kjærlighet
13. Åndens frukt
14. Å vandre i Ånden
15. Ikke la tretthet få overhånd