Verdensungdomsdagen 2021 feires på Kristi kongefest
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Oppstandelse som tema i tre forberedende år
Underveis mot neste internasjonale Verdensungdomsdag, i Lisboa i begynnelsen av august 2023, feires dagen lokalt, på bispedømmenivå. I temaene for både år 2020, 2021 og 2023 finner vi «oppstandelsesverb»:
– År 2020: «Du unge mann, jeg sier deg: Stå opp!» (Luk 7,14).
– År 2021: «Reis deg! Jeg gjør deg til vitne om det du har sett!» (jf. Apg 26,16).
– År 2022: Intet nytt tema er blitt oppgitt. Verdensungdomsdagen i Lisboa skulle egentlig ha vært i 2022, men er blitt flyttet ett år fremover i tid.
– År 2023: «Maria dro av sted og skyndte seg opp» (Luk 1,39, Bibel 2011), eller i en annen oversettelse: «Maria stod opp i de dager og skyndte sig» (Luk 1,39, Bibel 1930).
«Reis deg! Jeg gjør deg til vitne om det du har sett!»
Sitt forrige budskap underskrev paven ved begynnelsen av pandemien. I årets budskap skriver han at Herren nok ønsket å forberede oss på denne vanskelige tiden, og at verden ikke kan greie seg uten de unge:
«For å reise seg trenger verden deres kraft, entusiasme og lidenskap. Det er under denne synsvinkelen at jeg sammen med dere unge ønsker å reflektere over den teksten i Apostlenes gjerninger der Jesus sier til Paulus: ‘Reis deg! Jeg gjør deg til vitne om det du har sett!’ (jf. Apg 26,16).»
Paulus vitner foran kongen
Det var gått omtrent 25 år siden Paulus hørte Jesus si det. Kristenforfølgeren Paulus var på vei til Damaskus da han møtte den oppstandne Herren. Han forteller: «Underveis, konge, så jeg midt på dagen et lys fra himmelen, klarere enn solen, stråle omkring meg og dem som var med meg. Vi falt alle til jorden, og jeg hørte en stemme som sa til meg på hebraisk: ‘Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.’ Jeg spurte: ‘Hvem er du, Herre?’ Og Herren sa: ‘Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og stå på føttene! Jeg har vist meg for deg for å velge deg ut til tjener og til vitne, både om det du har sett av meg, og om det du siden skal få se når jeg berger deg fra ditt eget folk og fra hedningfolkene. Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene og arvelodd sammen med dem som er blitt helliget.’» (Apg 26,13–18)
«Saul, Saul!»
«Saul, Saul» sier Jesus til Paulus. Jesus kaller ham ved hans navn; det er et høyst personlig møte. Han kaller ham to ganger, slik han gjorde også med Moses (jf. 2 Mos 3,4) og Samuel (jf. 1 Sam 3,10). Og Saul får oppleve Guds store nærhet og barmhjertighet.
«Hvem er du, Herre?»
«Hver er du, Herre?» spør Saul. Det er det eneste han sier i denne teksten.
Spørsmålet er ekstremt viktig for alle mennesker. For å få svar på det må vi snakke med Jesus selv, altså be. Bønn er egentlig å snakke med Jesus, «selv om vårt hjerte muligens fortsatt er i vill uorden, og selv om vi kanskje er fulle av tvil eller til og med forakt for Kristus og kristne».
Vi kan ikke ta det gitt at alle kjenner Jesus. Det er faktisk mange mennesker lurer på hvem Jesus er. De spør Jesus selv, og de spør også Kirken.
«Jeg er Jesus, han som du forfølger»
Herrens svar lar Saul forstå at Herren identifiserer seg med Kirken, med de kristne.
De kristne kjente Saul allerede som dem som han fikk kastet i fengsel (jf. Apg 26,10). Han må ha lagt merke til at de hadde det med å reagere med det gode på det onde. Så uten å være klar over det hadde Saul på sett og vis allerede møtt Jesus.
«Jesus ja, Kirken nei!» hører vi ofte. Men nei, det går ikke, forklarer paven.
«Det blir hardt for deg å stampe mot brodden»
Det sier Jesus etter at Saul er falt til jorden og han endelig har fått ham i tale. Kanskje hadde Herren allerede lenge forsøkt å dra Saul til seg, til tross for at Saul gjorde motstand. Slik en mild bebreidelse retter Herren til enhver ungdom som forsøker å flykte fra ham. Det er nytteløst, for selv om vi sier at «jeg vil ikke tenke på ham» (Jer 20,9) er det en ild i vårt indre, som vi ikke kan motstå.
I Saul valgte Herren seg en som var meget fiendtlig innstilt til ham. Det finnes mange unge ønsker å gjøre motstand og gå mot strømmen, «men bærer gjemt i sitt hjerte et behov for å bli engasjert, for å elske av all sin kraft, for å gjøre seg til ett med en livsoppgave. Nettopp dette ser Jesus i den unge Saul.»
Å innse sin egen blindhet
Før han møtte Kristus, var Saul sannsynligvis «full av seg selv» og oppfattet seg selv som stor og flink, som en som satt på hele sannheten. Men nå mister han alt dette, alle sine gamle holdepunkter. Han blir liten og sårbar. Han blir fullstendig klar over sine egne begrensninger, altså ydmyk. Det eneste som står helt klart for ham, i hans blindhet, er det lyset som han så og den stemmen han hørte. «For et paradoks: Nettopp når man innser at man er blind, begynner man å se!»
Fra nå av ønsker Saul å bli kalt for Paulus, som betyr «liten». For det er liten han egentlig er. Han skriver: «Jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke» (1 Kor 15,9).
Thérèse av Jesusbarnet og andre helgener forklarer oss at ydmykhet er sannhet. I Kristus mister vi alle masker. Han gir oss vår ekthet tilbake. Han viser oss tydelig hva vi er, «for han elsker oss slik som vi er».
Å skifte perspektiv
Paulus reiser videre mot Damaskus, som planlagt, men som et annet menneske (jf. Apg 22,10). Hans omvendelse innebærer ingen tilbakevending, men at han åpner seg for et helt nytt perspektiv – det er fullt mulig å omvende seg og så fortsette å gjøre det en er vant til, men med et nytt hjerte, ny mening og nytt mål.
Paulus begynner å se virkeligheten med helt nye øyne. I bønn og stillhet gjør han seg bedre kjent med sin nye identitet. Han blir døpt og en del av det kristne fellesskapet.
Ikke sløs med de unges kraft og lidenskap
Mange unge er fulle av kraft og lidenskap, slik også Paulus var før han møtte den oppstandne Kristus. Men hvis de ikke ser annet enn mørke, både inni seg selv og utenfor, er det fare for at de kan komme til å kjempe meningsløse kamper og til og med ty til vold, advarer paven. Gode kampsaker kan utarte til destruktive ideologier.
Paulus mister ikke sin iver og lidenskap i møtet med Herren. Men disse egenskapene tjener fra da av det gode: Paulus blir en stor evangelist «til jordens ende».
Hedningenes apostel
Den store forfølgeren blir et stort vitne, den blinde blir til et lys for verden (jf. Matt 5,14). Han skal «åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys» (Apg 26,18). Nettopp ut fra sin personlige erfaring kan Paulus se seg selv i dem som Herren sender ham til.
«Reis deg, og avlegg vitnesbyrd!»
Om vi tar imot det livet Kristus gir oss, gir han oss også et oppdrag: «Du gjør deg til et vitne for meg!». Det forandrer vårt liv.
Paven oppfordrer de unge til ikke å trekke seg inn i seg selv i selvmedlidenhet, ikke å bli liggende nede, men å reise seg:
– Reis deg og vitne om din egen opplevelse av å ha vært blind og så å ha møtt lyset, av å ha sett det gode, av å ha sett Guds skjønnhet, både i Gud selv, i andre og i Kirkens fellesskap.
– Reise deg og vitne om den kjærlighet og respekt som det er mulig å leve med i vårt forhold til alle rundt oss.
– Reis deg og forsvar sosial rettferdighet, sannhet og rettskaffenhet, menneskerettigheter, forfulgte, fattige og sårbare mennesker, alle dem som ikke har stemme i samfunnet, og migranter.
– Reis deg og vitne om den nye synsmåten som gjør det mulig for deg å forundre deg stort over skaperverket, å betrakte jorden som vårt felles hjem og modig å forsvare integrert økologi.
– Reis deg og vitne om at livet til folk som har lidd skipbrudd igjen kan bygges opp, at åndelig døde mennesker kan stå opp, at slaver kan bli fri, at triste hjerter igjen kan fatte håp.
– Reis deg og vitne med glede om at Kristus lever! Spre ditt budskap om kjærlighet og frelse blant dine jevnaldrende.
Møt andre unge «på deres vei til Damaskus». For dem som virkelig har opplevd Guds frelsende kjærlighet trengs ingen lang opplæring. «Enhver kristen er misjonær i den grad vedkommende har møtt Guds kjærlighet i Kristus Jesus» (Evangelii gaudium, 120).
I år feires Verdensungdomsdagen på Kristi kongefest
Tidligere ble den lokale Verdensdagen feiret palmesøndag. Fra og med i år feires den på Kristi kongefest. Det var for ett år siden at pave Frans kunngjorde flyttingen.
Hele budskapet på svensk og på engelsk og andre språk
