Josef: 10. Josef og de helliges samfunn
Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten
Før pave Frans’ katekese 2. februar følgende lest:
Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. (1 Kor 12,12–13 fra Bibel 2011)
Paven tok utgangspunkt i Kirkens forhold til Josef og talte om det som kalles «de helliges samfunn». «Jeg tror på […] de helliges samfunn», sier vi med den apostoliske trosbekjennelse. Denne trosartikkelen «kan berike vårt kristenliv og også forme, på best mulig vis, vårt forhold til helgenene og til våre kjære avdøde», sa paven.
Glem aldri Gud
«Forbannet er den mann som stoler på mennesker […]
Velsignet er den mann som stoler på Herren», siterte paven (Jer 17,5–7). Bønn og fromhet basert på tillit til et menneske, et bilde eller en annen gjenstand er uttrykk for en hedensk mentalitet. «Selv når vi betror oss selv fullstendig til en helgens eller til og med jomfru Marias forbønn, har vår tillit verdi kun i vårt forhold til Kristus.» «Det er ikke helgenene som utvirker undere […] men ene og alene Guds nåde, som virker gjennom dem.»
De helliges samfunn
«De helliges samfunn er nettopp Kirken» (KKK, 946). Det betyr ikke at Kirken bare er for hellige. «Det betyr at den er fellesskapet av frelste syndere.» «Vår hellighet er frukten av Guds kjærlighet, som ble åpenbart i Kristus, og han helliggjør oss ved å elske oss i vår elendighet og frelse oss fra den.»
Og takket være Kristus former vi én kropp. Selv er han hodet, og vi er lemmene. Dette bildet gjør det lett å forstå hva det vil si at vi er forbundet med hverandre i ett samfunn. «Om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham» (1 Kor 12,26–27).
Samfunn mellom Kirken i himmelen og på jorden
Alle troende henger sammen med hverandre, de er eksistensielt forbundet med hverandre. Hver enkelts synd angår alltid alle, og hver enkelts kjærlighet likeså. «Denne bindingen er så sterk at ikke engang døden kan bryte den. De helliges samfunn angår ikke bare de brødre og søstre som jeg har ved min side her i dette historiske øyeblikk, men det angår også dem som har avsluttet sin jordiske pilegrimsferd og gått over dødens terskel. […] I Kristus kan ingen egentlig adskille oss fra dem vi elsker. […] Bare den måte vi er sammen på forandres.»
Våre trofaste venner i himmelen
Likesom vi kan ha venner på jorden kan vi også ha venner i himmelen. Og våre venner kan vi alltid gå til, uansett hva vi strever med. «Vi har alle behov for venner; alle trenger vi meningsfulle relasjoner som hjelper oss gjennom livet. Også Jesus hadde venner, og han vendte seg til dem i de mest kritiske øyeblikk.»
Maria følger med Kirken gjennom alle tider. Men også Josef er en konstant. For «Gud betror ham det mest dyrebare han eier: sin Sønn Jesus og jomfru Maria.»
Bønn
Selv er pave Frans’ nært knyttet til nettopp den hellige Josef. I mer enn 40 år har han daglig bedt følgende gamle bønn:
Hellige Josef, herlige patriark.
du som har makt til å gjøre det umulige mulig,
hjelp meg nå som jeg er redd og har problemer.
Jeg betror deg disse anliggendene, som er alvorlige og vanskelige.
Se til dem slik at de tar en god vending.
Kjære far, jeg setter all min lit til deg.
La ingen kunne si at jeg påkalte deg forgjeves,
og siden Jesus og Maria ikke nekter deg noe,
la meg erfare at din godhet er like stor som din makt.
***
Hele katekesen på svensk og på engelsk og andre språk
Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Den hellige Josef og hans miljø
2. Josef i frelseshistorien
3. Josef, Marias rettskafne mann
4. Josef, stillhetens mann
5. Josef, en forfulgt og modig migrant
6. Josef, Jesu fosterfar
7. Tømmermannen Josef
8. Josef, en far i ømhet
9. Josef, en mann som «drømmer»
