Angelus: Jesus blir fristet

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 6. mars var evangelieteksten:

Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken  i førti dager, og han ble fristet av djevelen. […] (Luk 4,1–13 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Dette er Messias

Kjære brødre og søstre, god dag!

Første søndag i fasten bringer evangeliet oss til ørkenen, der Jesus blir ført omkring av Den hellige ånd, i førti dger, for å bli fristet av djevelen (jf. Luk 4,1–13). Ja, også Jesus ble fristet av djevelen, og han ledsager oss, hver av oss, i våre fristelser. Ørkenen symboliserer kampen mot den ondes forlokkelser, for å lære å velge den sanne frihet. Det var jo rett før han tok fatt på sitt offentlige oppdrag at Jesus hadde denne erfaringen i ørkenen. Det er nettopp gjennom denne åndelige kampen at han på avgjørende måte erklærer hva slags Messias han skal være. Nettopp denne type Messias, ikke en annen: Jeg vil si at nettopp dette er erklæringen av Jesu messianske identitet, av Jesu messianske vei. «Jeg er Messias, men på denne veien.» La oss da se nærmere på de fristelsene han har å kjempe mot.

Er du Guds Sønn, så dra fordel av det!

To ganger henvender djevelen seg til ham og sier: «Er du Guds Sønn, så …» (versene 3 og 9). Han foreslår ham altså å dra fordel av sin posisjon: først for å tilfredsstille sine materielle behov (jf. vers 3) – hans sult –; og deretter for å få større makt (jf. versene 6 og 7); til slutt for å få et underfullt tegn fra Gud (jf. versene 9–11). Tre fristelser. Det er som om han sier: «Om du er Guds Sønn, så dra fordel av det!» Det samme skjer ofte med oss: «Om du er i den posisjonen, så dra fordel av det! Ikke kast bort denne muligheten, denne anledningen», altså «ha din egen fordel for øye». Det er et lokkende forslag, men det fører til at hjertet vårt blir trellbundet: Det gjør oss besatt av trang til å besitte, alt reduseres til et spørsmål å ha ting, makt og berømmelse. Dette er kjernen i fristelsene: «lidenskapenes gift», som det onde finner rotfeste i. Om vi ser inn i oss selv, vil vi se at våre fristelser alltid følger dette skjemaet, denne handlemåten.

Jesus svarer med Guds ord

Men Jesus klarer å motstå det ondes tiltrekningskraft. Hvordan? Ved å svare på fristelsene med Guds ord, som sier at man ikke skal utnytte, ikke bruke Gud, de andre eller ting for en selv, ikke dra fordel av sin egen posisjon for å oppnå privilegier. For sann lykke og sann frihet ligger ikke i besittelse, men i deling; ikke å utnytte andre, men i å elske dem; ikke i maktbegjær, men i gleden i tjeneste.

Djevelen er slu

Brødre og søstre, disse fristelsene ledsager også oss på livets vandring. Vi må passe på – ikke bli skremt, dette er noe som skjer oss alle – for ofte fremstår fristelsene under dekke av noe godt. For djevelen, som er slu, bruker alltid bedrag. Han ville ha Jesus til å tro at de fristende forslagene kunne hjelpe Jesus å vise at han virkelig var Guds Sønn.

Ikke gå i dialog med djevelen

Det er noe jeg ønsker å understreke. Jesus går ikke i dialog med djevelen: Jesus gikk aldri i dialog med djevelen. Enten drev han ham bare vekk, som da han helbredet noen som var plaget av onde ånder, eller, som i dette tilfellet, da han måtte svare, var det med Guds ord, aldri med sitt eget ord. Brødre og søstre, gå aldri i dialog med djevelen: Han er sluere enn vi. Aldri! Klamre dere fast til Guds ord, slik Jesus gjorde, og svar i høyden med Guds ord. Slik går vi oss ikke vill.

Ingen kompromisser med det onde

Slik gjør djevelen med oss: Han kommer ofte «med blide øyne», «med et englelikt ansikt»; han er til og med i stand til å forkle seg med hellige, tilsynelatende religiøse motiver! Om vi gir etter for hans smiger, ender vi opp med rettferdiggjøre vår falskhet ved å maskere den med gode hensikter. Ofte har vi for eksempel hørt: «Jeg har gjort tvilsomme forretninger, men jeg har hjulpet de fattige»; «jeg har dratt fordel av min rolle – som politiker, myndighetsperson, prest, biskop – men jeg har også hatt gode hensikter»; «jeg har gitt etter for mine instinkter, men i grunnen har jeg ikke gjort noe vondt mot noen», slike rettferdiggjørelser, den ene etter den andre. Vær så snill: ingen kompromisser med det onde! Ingen dialog med djevelen! Man må ikke gå i dialog med fristelsen, man må ikke la samvittigheten sovne og begynne å si: «Men i grunnen er det ikke så farlig, alle gjør slik»! La oss se på Jesus, som ikke søker noen overenskomst, som ikke inngår forlik med det onde. Han motsetter seg djevelen med Guds ord. Gud er sterkere enn djevelen, og slik overvinner Jesus fristelsene.

Ørkentid

Må denne fastetiden være en ørkentid også for oss. La oss ta oss tid til stillhet og bønn – lite grann, det vil gjøre oss godt. Stunder når vi stopper opp og ser på det som rører seg i vårt hjerte, vår indre sannhet, den som vi vet ikke kan rettferdiggjøres. La oss finne indre klarhet ved å be med Guds ord. Slik vil det kunne finne sted en velgjørende kamp i oss, en kamp mot det trellbindende onde, en kamp for friheten.

Bønn

La oss be den hellige jomfru ledsage oss i fasteørkenen og bistå oss med vår omvendelsesvandring.