NORSK

Angelus: Vend om!

Er det Gud som sender kriger og pandemier for å straffe oss for våre synder? Og hvorfor griper han ikke inn og rydder opp?

Oversatt av Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Søndag 20. mars var evangelieteksten:

På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. […] Så fortalte han denne lignelsen: «En mann hadde et fikentre som var plantet i vingården hans. Han kom for å se etter frukt på det, men fant ingen . […]» (Luk 13,1–9 fra Bibel 2011)

Her følger alt det paven sa før angelusbønnen:

Hvem er skyld i det onde?

Kjære brødre og søstre, god dag!

Vi er nå midtveis i fastevandringen, og dagens evangelium begynner med at Jesus kommenterer noen dagsaktuelle nyheter. Man mintes fortsatt de atten som var blitt drept da et tårn styrtet sammen, og nå får han høre om noen galileere som Pilatus hadde drept (jf. Luk 13,1). Et spørsmål later til å komme sammen disse tragiske nyhetene: Hvem er det som er skyld i disse forferdelige kjensgjerningene? Var disse menneskene kanskje mer skyldige enn andre og ble straffet av Gud? Dette er spørsmål som stadig blir aktuelle på nytt; når dårlige nyheter knuger oss og vi føler oss maktesløse overfor det onde, vil vi ofte lure: Kanskje dette er en straff fra Gud? Er det han som sender kriger og pandemier for å straffe oss for våre synder? Og hvorfor griper ikke Herren inn?

Det er urimelig å beskylde Gud

Vi må være på vakt: Når det onde knuger oss, er det fare for at vi mister vårt klarsyn, og for å finne et enkelt svar på det som er ubegripelig for oss, ender vi opp med beskylde Gud. – Gudsbespottelse er en stygg og fæl vane som skriver seg herfra. – Hvor ofte tilskriver vi vel ikke ham våre uhell og verdens ulykker! Gud, som tvert imot alltid lar oss være fri og som altså aldri griper inn med tvang, men bare byr oss muligheter. Gud, som aldri anvender vold og som tvert imot lider for oss og med oss! Jesus avviser og bestrider bestemt ideen om å gi Gud skylden for våre onder: De som ble drept av Pilatus og de som døde under tårnet var ikke mer skyldige enn andre, de ble ikke ofre for en nådeløs og hevnlysten Gud, som ikke eksisterer! Fra Gud kan aldri det onde komme, for «han gjør ikke gjengjeld for våre skylder» (Sal 103,10), men er barmhjertig. Det er Guds stil. Han kan ikke behandle oss på noen annen måte. Han behandler oss alltid med barmhjertighet.

Vend om!

I stedet for å beskylde Gud må vi se inn i oss selv, sier Jesus: Det er synden som fører til døden; det er vår egoisme som ødelegger våre relasjoner; det er våre gale og voldelige valg som får det onde til å eksplodere. På dette punktet gir Herren den virkelige løsningen. Hva er den? Omvendelse: «Dersom dere ikke vender om», sier han, «skal dere alle omkomme slik som de» (Luk 13,5). Det er en presserende innbydelse, spesielt nå i fastetiden. La oss ta imot den med åpent hjerte. La oss vende oss bort fra det onde, la oss gi avkall på synden som lokker, la oss åpne oss for evangeliets logikk: For der kjærlighet og søskenskap råder har ikke det onde lenger noen makt!

Guds tålmodighet

Men Jesus vet at det ikke er lett å vende om, at vi ofte gjør de samme feilene og syndene om igjen; at vi mister motet, og at vi kanskje synes at vår innsats for det gode er gagnløs i en verden der det tilsynelatende er det onde som råder. Så etter ha kommet med sin oppfordring oppmuntrer han oss med en lignelse om Guds tålmodighet. Tenk på Guds tålmodighet, Guds tålmodighet mot oss. Han gir oss det trøsterike bildet av et fikentree som ikke bærer frukt innen fastsatt tid, men som likevel ikke blir hugget ned: Det får mer tid, enda en mulighet. – Jeg liker å tenke at et fint navn på Gud ville være «Gud-som-gir-enda-en-mulighet»: Han gir oss alltid enda en mulighet, alltid, alltid. Slik er hans barmhjertighet. – Slik gjør Herren med oss: Han setter oss ikke utenfor sin kjærlighet, han taper ikke motet, han blir ikke trett av igjen, med ømhet, å gi oss sin tillit. Brødre og søstre, Gud har tro på oss! Han stoler på oss, og han ledsager oss med tålmodighet. Han mister ikke motet, men har stadig håp til oss. Gud er Far, og han ser på deg med en fars blikk: som den beste av pappaer, ser han ikke på de resultater som du ennå ikke har oppnådd, men på de frukter som du ennå kan komme til å bære; han holder ikke regning med dine mangler, men fremelsker dine muligheter; han blir ikke stående ved din fortid, men satser tillitsfullt på din fremtid. For Gud er nær oss. Guds stil – la oss ikke glemme dette – er nærhet, han er nær oss, med barmhjertighet og ømhet. Slik ledsager Gud oss: nær, barmhjertig og øm.