Alderdom: 6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 20. april ble følgende vers fra Siraks bok lest:

Den som ærer sin far, gjør opp for sine synder.
Den som hedrer sin mor,
ligner en som samler skatter.
Den som ærer sin far, skal selv bli hedret av sine barn.
Når han ber, skal han bli bønnhørt.
Den som hedrer sin far, får et langt liv,
og den som lyder Herren, ærer sin mor.
[…]
Min sønn, ta deg av din far når han eldes,
og krenk ham ikke så lenge han lever.
Bær over med ham om hans åndsevner svikter,
forakt ham ikke, du som ennå er sterk og sunn.
[…]
Den som svikter sin far, er en spotter,
og Herren forbanner den som sårer sin mor.
(Sir 3,3–6.12–13.16 fra Bibel 2011)

Svakhet i alderdommen

Alle mennesker kan oppleve «forvirring og fortvilelse, tap og forlatthet, skuffelse og tvil». Men hos eldre mennesker er det enda mer alminnelig, og vi har lett for å anse det som normalt. Vi synes kanskje til og med at det er plagsomt. «Gamle mennesker er irriterende», kan vi tenke eller høre andre si.

Heder og verdighet

Foreldre gir gjerne mer til sine barn og barnebarn enn omvendt. Men det går an å forsøke å gi eldre mennesker tilbake noe av deres kjærlighet.

«Du skal hedre din far og din mor» (2 Mos 20,12; 5 Mos 5,16) er det første budet på den andre tavlen med de ti bud. Heder innebærer både ømhet og respekt, ikke bare overfor ens egen far og mor, men overfor alle eldre mennesker. Å hedre de eldre er å anerkjenne deres verdighet.

Mangel på heder

Det skorter ofte på heder i omsorgen for syke og i hjelpen til dem som ikke lenger klarer seg selv. I stedet for finfølelse og hengivenhet, ømhet og respekt kan det finnes grovhet og misbruk. Det skjer at eldre mennesker bebreides for sin svakhet, eller til og med å straffes for den. Forvirring kan bli møtt med spott og aggresjon. Slikt kan foregå hvor som helst, både hjemme, på aldershjem, på kontorer, ute i gatene. Det kan få forferdelig følger at unge lærer å være nedlatende overfor eldre og overfor deres svakhet og usikkerhet. Ved å forakte og nedverdige eldre mennesker, nedverdiger vi oss alle sammen.

Den gang den gamle Noah drakk seg sanseløs: et positivt eksempel

En gang Noah drakk vin, «ble han full og kledde av seg inne i teltet sitt». Da gikk et par av sønnene hans «baklengs inn og dekket farens nakne kropp. De vendte ansiktet bort så de ikke så sin far naken». Sønnene behandlet altså faren med finfølelse og respekt. «Denne teksten er meget vakker og sier alt om den heder som tilkommer eldre mennesker. Å dekke over deres svakheter, slik at de slipper å skamme seg», bemerket paven. Jf. 1 Mos 9,18–29.

Fortsatt en lang vei å gå

Vi bør ta opp kampen for å hedre eldre mennesker. Unge mennesker trenger å være i kontakt med eldre og lære om livet i alle dets faser. De trenger å lære å hedre alt menneskeliv. Paven ba foreldre om å ta med seg sine barn til eldre mennesker.

I Buenos Aires besøkte paven gjerne aldershjem. Engang spurte han en kvinne om familien hennes. Hun hadde fire barn, «alle gift», og også barnebarn, fortalte hun «Og kommer de?», spurte han. «Ja, de kommer stadig vekk», svarte hun. Men da han kom ut av rommet, sa en sykepleier: «Far, hun løy for å dekke over for sine barn. Ingen har kommet på seks måneder.»

«Du skal hedre din far og din mor» er det eneste budet som nevner premien. «’Du skal hedre din far og din mor, så du kan leve lenge på jorden’. Dette budet om å hedre eldre mennesker gir oss en velsignelse, som viser seg på følgende måte: ‘Du kan leve lenge’. Vær så snill og ta dere av de eldre. Om tanken ikke lenger er klar, ta dere likevel av dem, for i dem finnes historien, i dem finnes vår familie. ‘Takket være dem er jeg her’, kan vi alle sammen si: ‘Takket være deg, bestemor eller bestefar, lever jeg.’ Vær så snill og ikke la dem være alene.»

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner