Alderdom: 7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 27. april ble det lest fra Ruts bok:

Men Noomi sa til sine to svigerdøtre: «Snu og gå tilbake, hver til sin mors hus! […]» […] Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå,
og hvor du bor, vil jeg bo.
Ditt folk er mitt folk,
og din Gud er min Gud.
Der du dør, vil jeg dø,
og der vil jeg begraves.
(Rut 1,8.16–17 fra Bibel 2011)

Når par kommer sammen i ekteskap, dannes nye familiebånd. Ruts bok forteller om den kraft og poesi, hengivelse og troskap som bør finnes i alle familier, på kryss og tvers av generasjonene. Sammen med Høysangen kan Ruts bok sies å utgjøre et diptykon om ekteskapelig kjærlighet, sa paven.

Vi bør søke hjelp i Guds ord når det gjelder familiebånd skapt ved ekteskap. Forholdet mellom svigermødre og svigerdøtre er kjent for å være spesielt vanskelige. Ikke tenk om svigermødre at jo lengre unna de er, desto bedre, oppfordret paven. Svigermødre er mødre, og de er gamle. De kan ha sine feil – ofte er det tungen – og trenger da hjelp til å rette på dem.

Rut hjelper Noomi

I Ruts bok har den gamle Noomi i Moab mistet både sin mann og sine to sønner. Sammen med sine moabittiske svigerdøtre gir hun seg da i vei for å vende tilbake til Betlehem. Men ville være bedre om svigerdøtrene snudde og gikk «hver til sin mors hus», mener hun. Riktignok setter hun pris på at de ønsker å bli med, men hun ser mørkt på deres muligheter i Juda. Hun er bitter og resignert.

«Rut vet dette og motstår Noomis generøse tilbud. Hun vil ikke vende hjem. Båndet mellom svigermor og svigerdatter er blitt velsignet av Gud: Noomi kan nå ikke be om å bli overlatt til seg selv. Til å begynne virker Noomi mer resignert enn glad for Ruts tilbud: Kanskje tenker hun at dette merkelige båndet vil gjøre det enda farligere for begge to. I visse tilfeller trenger eldre menneskers tilbøyelighet til pessimisme å bli motvirket av unge menneskers kjærlige press.»

Noomi hjelper Rut

Rut viser seg å være trofast mot bånd utsatt for etniske og religiøse fordommer. Ved hjelp av henne kommer Noomi over sin pessimisme, og hun tar til og med initiativet til å skaffe Rut en fremtid. Det er hun som forklarer for Rut hva hun må gjøre og oppmuntrer henne til å få seg en ny ektemann i Israel.

Alt blir bra. Familien vokser

Rut blir gift med Boas, som viser seg å være en bra mann, og de får en sønn (Obed, bestefar til kong David). Alt ordner seg på beste måte: Noomi har igjen en familie. Rut, den fremmede og sårbare kvinnen, blir tatt imot av kvinnene i Israel – Rut «er mer for deg enn sju sønner», sier de til Noomi – og opplever kjærlighet og respekt i sitt forhold til Boas.

«Rut tar imot svigermoren sin og gir henne nytt liv, og den gamle Noomi tar initiativet til å åpne fremtiden for Rut, i stedet for bare å nyte godt av hennes støtte.»

«Om de unge er takknemlige for det de har fått, og de gamle tar iniativet til igjen å få fart på deres fremtid, kan ingenting stoppe Guds velsignelser i å blomstre blant folkeslagene! Må de unge snakke med besteforeldrene, må de unge snakke med de gamle, må de gamle snakke med de unge. Denne broen må vi igjen gjøre sterk, her finnes en strøm av frelse, av glede.»

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv