Alderdom: 12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 1. juni ble det lest fra Salme 71:

Du er mitt håp, min Herre og Gud,
min trygghet fra jeg var ung.
Fra jeg ble født, har jeg støttet meg til deg,
fra mors liv er du min styrke.
Jeg vil alltid prise deg.
[…]
Trengsler og ulykker
lot du meg se,
men du vekker meg til liv på ny,
og du løfter meg opp igjen
fra dypene under jorden.
Gi meg min storhet tilbake,
vend deg til meg og trøst meg!
(Sal 71,5–6.20–21 fra Bibel 2011)

Aderdommens prøvelser

I Salme 71 vender et eldre menneske i sin svakhet seg til Gud og ber om hjelp. Det lider ikke bare under sine egne plager, men også under sin omverden: «Fiendene mine snakker om meg, de som står meg etter livet, holder råd. De sier: ‘Gud har forlatt ham. Jag ham og grip ham! Det er ingen som berger ham’» (versene 10–11).

Eldre mennesker behandles ofte dårlig. Mange opplever å bli overlatt til seg selv, bedratt, skremt eller krenket. Dette skjer til og med i familiene.

Samfunnet er preget av bruk-og-kast-kulturen og har et ambivalent forhold til eldre mennesker. Ikke bare fratas de eldre sin verdighet, men det reises tvil om de i det hele tatt fortjener å fortsette å leve. Vi blir alle fristet til å skjule vår sårbarhet, til å skjule våre sykdommer, vår alder, for vi frykter at neste skritt vil være tap av verdighet. La oss spørre oss: Er det menneskelig at vi drives til å føle slik? Hvordan kan det ha seg at effektive og utviklede samfunn er utilpass når det gjelder sykdom og alderdom? Og hvorfor er politikken så opptatt av å definere grensene for menneskeverdig overlevelse og samtidig så ufølsom for verdigheten i et kjærlig samliv med gamle og syke?

Tillit til Gud

Salmisten betrakter sin alderdom som et nederlag og gjenoppdager tilliten til Gud; vedkommende føler behov for hjelp og vender seg til Gud. I en kommentar til denne Salmen maner Augustin den gamle slik: «Ikke vær redd for å bli forlatt i alderdommen. […] Hvorfor frykter du at [Herren] skal forlate deg, at han skal avvise deg i alderdommen, når dine krefter blir borte? Nettopp da vil hans kraft være i deg, når din egen blir borte» (PL 36,881–882). Salmisten ber slik til sin trofaste Gud: «Berg meg og fri meg ut i din rettferd, vend øret til meg og frels meg! Vær meg et vern og en klippe dit jeg alltid kan komme! Du har sagt at du vil frelse meg, du er mitt fjell og min borg» (versene 2–3).

La dem bli dekket av vanære og skam

Salmisten vet at Gud kan tale selv til mennesker uten følsomhet for vårt dødelige liv, for at det må tas vare på i dets helhet: «Vær ikke langt borte fra meg, Gud. Min Gud, skynd deg og hjelp meg! La dem som anklager meg, bli til skamme og gå til grunne. La dem som søker min ulykke, bli dekket av vanære og skam!» (versene 12–13).

Å lære overgivelse

«I hjertet til et eldre menneske fornyer bønnen løftet om Guds trofasthet og velsignelse. Det eldre menneske gjenoppdager bønnen og vitner om dens kraft. I evangeliene avviser Jesus aldri en bønn fra dem som trenger hjelp. På grunn av deres svakhet kan eldre mennesker lære andre aldersgrupper at vi alle har behov for å overgi oss til Herren, for å påkalle hans hjelp. I denne forstand må vi alle lære av de gamle: Ja, å bli gammel er en gave, forstått som overgivelse til andres omsorg, og da først og fremst Guds omsorg.»

Det finnes altså en «skrøpelighetens undervisning», som eldre mennesker kan bidra til på en troverdig måte og som tilbyr et vesentlig perspektiv for en reform av vår sivilisasjon. Det trengs en reform av måten vi lever sammen på.

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt