Alderdom: 13. «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» (Joh 3,4)

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 8. juni ble det lest fra Johannesevangeliet:

Jesus svarte [Nikodemus]: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike.» «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i mors liv igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. (Joh 3,3–6 fra Bibel 2011)

Nattlig møte med Nikodemus

Nikodemus, en eldre jødisk leder, ønsket å bli kjent med Jesus, men uten at å vekke oppsikt. Så han oppsøkte Herren om natten (jf. Joh 3,1–21). I Jesu og Nikodemus’ samtale gir oss kjernen i åpenbaringen om Jesus og hans frelsesoppdrag: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (vers 16).

Å bli født på ny

Jesus forteller Nikodemus at vi må bli født på ny for å kunne se Guds rike (jf. vers 3). Det dreier seg slett ikke om noen slags reinkarnasjon. For i Guds øyne er dette vårt liv intet feilslått eksperiment; det er dyrebart slik det er. For at vi skal kunne se Guds rike, ønsker han ønsker at vi skal fødes på ny, i Ånden, ved nåden, ved å «passere gjennom vann til det lovede land: et skaperverk forsonet med Guds kjærlighet».

Er ikke de gamle verst stilt av alle?

Men Nikodemus skjønner ikke riktig dette. Hans innvending kan leses slik: Vi blir bare eldre og eldre, håpet om evig ungdom blir stadig mer fjernt og tynnslitt. Mange tenker og føler på noe lignende nå for tiden.

Og det finnes en bekymringsverdig tendens til å betrakte barnefødsler som bare et spørsmål om biologi og forplantning, og til å dyrke myten om evig ungdom, drømmen om å så å si å vende tilbake til morslivet, for stadig å være ung i kroppen.

Men rynker er et symbol for erfaring, modning og levd liv, sa paven og fortalte at den italienske skuespilleren Anna Magnani ville beholde rynkene sine slik de var – for det hadde tatt mange års slit å få dem. De var dyrekjøpte.

En langvarig fødsel

«Livet i vårt dødelige kjød er et underskjønt ‘ufullendt verk’: likesom visse kunstverk som nettopp i sin ufullendthet har en enestående tiltrekningskraft. For livet her nede er ‘initiasjon’, ikke fullendelse: Vi kommer til verden nettopp slik, som virkelige personer, som personer som blir stadig eldre, som stadig er virkelige. Men livet i vårt dødelige kjød gir oss altfor lite rom og tid til at den mest dyrebare del av vår tilværelse skal kunne bevares intakt og fullbyrdes i tiden i verden. Vår tro, som sier ja til det evangeliske budskapet om Guds rike som vi er bestemt for, har en første, ekstraordinær virkning, sier Jesus. Den tillater oss å ‘se’ Guds rike.»

Eldre kan formidle kjærlighet til vår endelige bestemmelse

«Sett i dette perspektivet besitter alderdom en enestående skjønnhet: Vi vandrer mot Den evige. Ingen kan vende tilbake til mors liv, og heller ikke til noen teknologisk og forbrukspreget erstatning for morslivet. Dette gir ikke visdom, dette gir ingen tilbakelagt vandring, dette er kunstig. Og det ville være trist, om det hadde vært mulig. Den gamle vandrer fremover, den gamle vandrer mot bestemmelsen, mot Guds himmel, den gamle vandrer med livserfaren visdom. Alderdommen er en spesiell tid, både med henblikk på å befri fremtiden for en teknokratisk illusjon om biologisk og robotbasert overlevelse, men framfor alt fordi den åpner oss for ømheten i Guds skapende og fødende favn. Og her ønsker jeg å understreke dette ordet: de gamles ømhet. Bare se hvordan en bestefar eller bestemor ser på sine barnebarn, hvordan de kjærtegner dem: med en ømhet fri for all menneskelig prøvelse – som har overvunnet sine menneskelige prøvelser og er i stand til fritt å gi kjærlighet, den enes kjærlige nærhet til andre. Denne ømheten åpner døren til en forståelse av Guds ømhet.»

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)