Alderdom: 15. Peter og Johannes

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Ved begynnelsen av generalaudiensen onsdag 22. juni ble det lest fra slutten av Johannesevangeliet, nemlig fra Den oppstandnes samtale med Peter ved bredden av Galileasjøen:

Så sier [Jesus] for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine! Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Da du var ung, bandt du beltet om deg og gikk dit du selv ville. Men når du blir gammel, skal du strekke ut hendene dine, og en annen skal binde beltet om deg og føre deg dit du ikke vil.» (Joh 21,17–18 fra Bibel 2011)

Jesus og Peter: et forhold preget av oppriktighet

Vi har her (jf. Joh 21,15–23) av «en gripende anmodning om og et tilbud om kjærlighet», og den flettes sammen med en diskusjon. Jesus og Peter har et ømt, men slett ikke sukkersøtt forhold til hverandre; forholdet er «direkte, sterkt, fritt og åpent», det er «i sannhet». Slik bør ideelt sett også vårt forhold til Jesus være.

«Følg meg!»: Bli i meg – uansett

Da du var ung, klarte du deg selv og hadde full kontroll, men slik er det ikke når du blir gammel, sier Jesus til Peter. Og ditt vitnesbyrd vil gå hånd i hånd med denne svakheten, fortsetter han. Evangelisten forklarer at med dette viste Jesus til det ekstreme vitnesbyrd, altså til Peters martyrdød: «Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle ære Gud med» (vers 19).

Men Jesu formaning kan også forstås mer generelt: «Også i din etterfølgelse vil du måtte la deg belære og forme av din skrøpelighet, av din avmakt, av din avhengighet av andre, til og med når det gjelder å kle deg og gå. Men ‘følg meg’ (vers 19)».

«Du vet at jeg har deg kjær», gjentar Peter: Han gjentar sin trosbekjennelse. Han vil stadig følge Jesus, stadig gjenta sin trosbekjennelse, men på en annen måte, med en annen forståelse og visdom, ettersom årene går.

Talende øyne

«Jeg liker å se eldre mennesker i øynene mens jeg prater med dem: De har lysende øyne, øyne som sier mer enn ord, vitnesbyrdet i et liv. Og dette er vakkert, vi må bevare dette helt til siste slutt. Følge Jesus slik, fulle av liv.»

«Følg du meg!»: Diskusjonen mellom Jesus og Peter

Er vår spiritualitet virkelig i stand til å tolke den siste delen av vårt liv? Hvordan kan vi forsette å følge Jesus? Hvordan kan vi fortsette å være trofaste? En prøvelse i denne tiden kan for eksempel være at det kan være meget fristende å ville fortsette å spille en hovedrolle.

«Hva med ham?» (jf. vers 21), spør Peter, som ser at Johannes følger etter: Skal han bli min etterfølger? Ta «min» plass? Peter er nysgjerrig og stikker nesen i noe han egentlig ikke har noe med. Jesu svar er likefremt, til og med uhøflig: «Hva angår det deg? Følg du meg!».

«Meget vakkert», kommenterte paven. Vi gamle må ikke være misunnelige på de unge som følger sin vei og finner sin plass, og som vil fortsette å leve etter oss. Vi må lære å ta avskjed, med et smil. «De gamles liv er en langsom, langsom avskjed, men en avskjed full av glede: Jeg har levd livet, jeg har bevart min tro.»

Kanskje vi ikke lenger makter å gjøre stort, kanskje ikke annet enn å kontemplere og lytte til Herrens ord, dyptfølt og henrykt, slik Maria, Lasarus’s søster, gjorde. Hun valgte den gode del (jf. Luk 10,42).

***

Hele katekesen på engelsk og andre språk

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Tidens nåde og generasjonsbånd
2. Langlivethet: symbol og mulighet
3. Alderdom, en ressurs for lettsindig ungdom
4. Å gi arven videre: erindring og vitnesbyrd
5. Trofast venting på Gud til gagn for kommende generasjoner
6. «Hedre din far og din mor»: kjærlighet til levd liv
7. Noomi, samhold mellom generasjoner åpner døren til fremtiden
8. En tro som henger sammen
9. Judit: En beundringsverdig ungdom, en sjenerøs alderdom
10. Job. En trosprøve, en velsignet ventetid
11. Forkynneren. Usikkerhetens og meningsløshetens natt
12. «Forlat meg ikke når kreftene tar slutt» (Sal 71,9)
13. «Hvordan kan en som er gammel, bli født?» (Joh 3,4)
14. Fra takknemlighet til gledesfylt tjeneste (jf. Mark 1,29–31)