Skjelning: 7. Skjelningsmateriale. Mistrøstighet

Før katekesen onsdag 26. oktober ble det lest fra Siraks bok:

Min sønn, dersom du vil tjene Herren,
så vær forberedt på prøvelser.
Vær standhaftig og hold ut,
gjør ikke noe overilet i trengselens stund.
[…]
Bær de byrder som legges på deg,
vis tålmod under skiftende prøvelser.
For gullet prøves i ilden,
de gudfryktige i lidelsens smelteovn.
(Sir 2,1–2.4–5 fra Bibel 2011)

Hva betyr min mistrøstighet?

Mistrøstighet er gjenstand for vår skjelning og kan defineres slik: «Mørke eller forvirring i sjelen, en bevegelse mot de lave og jordiske ting eller en uro fordi man kjenner seg opprørt og fristet. Alt dette fører til manglende tillit; det føles som om alt håp og kjærlighet er forsvunnet. Man føler seg dorsk, lunken, trist og likesom atskilt fra sin Skaper og Herre» (Åndelige øvelser, 317, Pilegrimens beretning & Åndelige øvelser, oversatt av Ingvild Røsok, utgitt på St. Olav forlag).

Mistrøstighet er noe alle erfarer og ingen ønsker. Men det er verken mulig eller ønskelig alltid å være lys til sinns. Mistrøstighet kan faktisk være verdifullt. Det er om å gjøre å forstå vår egen mistrøstighet, «for også den har noe viktig å si oss, og vi risikerer å gå glipp av dette hvis vi har det travelt med å slippe løs fra mistrøstigheten.»

Tristhet som samvittighetsnag

Mistrøstighet kan skyldes noe galt man har gjort. Den italienske forfatteren Manzoni gir et eksempel på samvittighetsnag som anledning til å begynne et nytt liv. Etter en forferdelig natt er l’Innominato svært fortvilet. Kardinal Federico Borromeo overrasker ham med å si: «De har en god nyhet til meg og holder meg på pinebenken?». «En god nyhet, jeg? Jeg har helvete i hjertet […]. Si meg denne gode nyheten, De, om De kjenner den.» «At Gud har rørt ved Deres hjerte og ønsker å gjøre Dem til sin» (I promessi sposi, kap. XXIII).

Tristhet som en sjelelig smerte

Tristhet kan være en helt unnværlig «alarmklokke» for vårt liv, en innbydelse til ikke å unnvike og flykte, men «utforske rikere og mer fruktbare landskaper».

Den hellige Thomas Aquinas definerer tristhet som en «sjelelig smerte»: Den gjør oss oppmerksom på en mulig fare, eller et uventet gode, og fungerer omtrent som nerver (jf. Summa Theologica, I-II, q. 36, a. 1). Tristhet er altså uunnværlig for vår helbred. Den virker beskyttende ved å forhindre oss i å skade oss selv og andre.

Tristhet som en hindring for den som vil gjøre godt

For dem som ønsker å gjøre noe godt er tristheten en hindring. Med den forsøker fristeren å ta motet fra oss. Da må vi gjøre akkurat det motsatte av det han sier oss, og vi må holde fast ved det vi hadde satt oss fore (jf. Åndelige øvelser, 318).

Det gjelder å holde ut. Vi kan ikke gi opp straks vi kjeder oss eller føler på tristhet. Da kommer vi ingen vei. Veien mot det gode er smal og går i oppoverbakke. Den krever kamp og selvovervinnelse, sier evangeliet.

Det er viktig ikke å la oss styre av mistrøstighet. En klok regel er ikke å endre på noe som helst når man er mistrøstig. Fremtiden, ikke øyeblikkets sinnsstemning, vil vise om våre valg var riktige, eller ikke.

Hva gjør Jesus?

Jesus overvinner fristelser med en holdning preget av «fast besluttsomhet», sier evangeliet oss (jf. Matt 3,14–15; 4,1–11; 16,21–23). Han er fast bestemt på å gjøre Faderens vilje. Alle prøvelser støter på denne besluttsomheten i ham, og da blir de borte og slutter å være til hindring for ham.

I åndelig liv er prøvelsen et viktig øyeblikk. Bibelen minner oss eksplisitt om dette: «Min sønn, dersom du vil tjene Herren, så vær forberedt på prøvelser» (Sir 2,1).

Vi kan komme styrket ut av vår mistrøstighet

Om vi åpent og bevisst gjennomgår ensomhet og mistrøstighet, kan vi komme styrket ut av dem, både menneskelig og åndelig sett. Gud lar oss ikke bli fristet over evne – han forlater oss aldri og med ham kan vi overvinne enhver fristelse (jf. 1 Kor 10,13).

***

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Hva vil det si å skjelne?
2. Et eksempel: Ignatius av Loyola
3. Skjelningens elementer. Fortrolighet med Herren
4. Skjelningens elementer. Å kjenne seg selv
5. Skjelningens elementer. Lengsel
6. Skjelningens elementer. Vår egen livshistorie