Skjelning: 8. Hvorfor er vi mistrøstige?

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 16. november ble det lest fra Salme 30:

Jeg kjente meg trygg og sa:
«Aldri skal jeg vakle!»
Herre, i din velvilje
satte du meg på fast fjell;
men så skjulte du ditt ansikt,
jeg ble grepet av redsel.
Til deg, Herre, ropte jeg,
jeg ba til Herren om nåde
[…]
Du vendte min dødsklage til dans,
du tok sekkestrien av meg
og kledde meg i glede.
(Sal 30,7–9.12 fra Bibel 2011)

Mistrøstighet byr på vekstmuligheter

Det er viktig å følge med på det som forgår i oss selv. Ellers kan vi komme til å fatte forhastede beslutninger som vi senere vil angre på.

Også den sjelelige tilstand som vi gjerne kaller «mistrøstighet» – «når alt i hjertet er mørkt og trist» – har noe å si oss og byr på vekstmuligheter. «For uten litt utilfredshet, uten litt sunn tristhet, uten en sunn evne til å være i ensomheten – være sammen med oss selv uten å stikke av – risikerer vi alltid å forbli på overflaten og aldri komme i kontakt med kjernen i vår eksistens. Mistrøstighet fremkaller en ‘sjelelig rystelse’: […] Den holder oss våkne, fremmer vår årvåkenhet og ydmykhet og beskytter oss mot våre luners vinder. Alt dette er uunnværlige forutsetninger for fremgang i livet, dermed også i det åndelige liv.»

Et laboratorieliv

En «aseptisk» ro, altså en ro uten følelser, er ingen virkelig ro. Den gjør oss umenneskelige, for som mennesker trenger vi følelser. Om vi ikke forstår følelser, om vi ikke lever med følelser, blir vi likegyldige til andres lidelser og ute av stand til å godta våre egne lidelser. «Aseptisk avstand – ‘jeg blander meg ikke opp i ting, jeg holder meg borte’ – er intet liv, det er som å leve i et laboratorium, innestengt, for ikke å bli utsatt for mikrober og sykdom.»

«En sunn uro er bra, et urolig hjerte som alltid leter etter veien.» Paven nevnte noen eksempler på helgener med et slikt hjerte: Augustin, Edith Stein, Giuseppe Benedetto Cottolengo og Charles de Foucauld.

Og alle viktige valg har en pris; de kommer ikke av seg selv, hjertet må anstrenge seg. Men dette er en pris som alle har råd til å betale.

Å lære å gi uten alltid å få

Mistrøstighet er en god anledning til å lære å gi uten alltid å få noe tilbake i form av gode følelser. Vi får mulighet til å innlede «et mer modent, vakrere forhold til Herren og til være kjære, et forhold som ikke bare dreier seg om ytelser og gjenytelser.»

Paven kom med en sammenligning: Barn har det med å gå til foreldrene for å oppnå noe: en is, lov til å gjøre det ene eller det andre, … Men når de så vokser opp, går det opp for dem at det er foreldrene selv som er den største gaven.

Å lære å være sammen med Herren

Ofte behandler vi Herren som en melkeku, uten virkelig å interessere oss for ham selv. Vi ber ham om ditt og datt. I evangeliet leser vi at Jesus ofte var omgitt av mennesker som oppsøkte ham for å oppnå noe – helbredelse, materiell hjelp – men ikke for ganske enkelt å være sammen med ham. Han hadde folk rundt seg på alle bauger og kanter, men var likevel alene.

«Det kan virke rart, uvirkelig å spørre Herren: ‘Hvordan går det med deg?’. Men det er en meget vakker måte å tre inn i et sant, oppriktig forhold til hans menneskelighet, til hans lidelse, og også til hans helt egenartede ensomhet. Med ham, med Herren, som ville dele sitt liv fullstendig med oss.»

«Det gjør oss meget godt å lære å være sammen med ham, å være sammen med Herren for hans egen skyld – nøyaktig som det skjer med mennesker som vi er glade i: Vi ønsker å bli stadig bedre kjent med dem, fordi det er godt å være sammen med dem.»

Åndelig liv er intet treningssenter

Åndelig liv er ingen teknikk, intet program for å oppnå «indre velvære». «Åndelig liv er relasjonen til Den levende, til Gud, Den levende, som ikke kan reduseres til våre kategorier. Og mistrøstighet er det klareste svar på den innvending at gudserfaring er en form for suggesjon, en enkel projeksjon av våre ønsker. […] Hvis vi tenker at han er en projeksjon av våre ønsker, ville det alltid være vi som planla denne projeksjonen, vi ville alltid være glade og lykkelige, som en plate som gjentar stadig samme musikk. I stedet er det slik at for den som ber går det opp at utfallet er uforutsigbart: Opplevelser og bibelsteder som ofte har begeistret oss, vekker i dag merkelig nok ingen sinnsbevegelse. Og likeså uventet kan opplevelser, møter og lesninger som vi aldri hadde interessert oss for eller som vi helst har villet unngå – som erfaringen av korset – bringe stor fred.»

Hold ut, søk Herren

«Ikke være redd for mistrøstighet. Vær utholdende, ikke stikk av. Og i din mistrøstighet, søk alltid Kristi hjerte, søk Herren. Og svaret kommer, alltid.»

Gud er med i alle prøvelser, så vi trenger ikke miste motet. Om vi hører en indre stemme som forsøker å få oss bort fra bønn, «så la oss lære å avsløre den som fristerens stemme. Og la den ikke påvirke oss. La oss ganske enkelt gjøre det motsatte av det den sier.»

***

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Hva vil det si å skjelne?
2. Et eksempel: Ignatius av Loyola
3. Skjelningens elementer. Fortrolighet med Herren
4. Skjelningens elementer. Å kjenne seg selv
5. Skjelningens elementer. Lengsel
6. Skjelningens elementer. Vår egen livshistorie
7. Skjelningsmateriale. Mistrøstighet