Skjelning: 13. Hjelp til å skjelne

Vuokko-Helena Caseiro – Vatikanstaten

Før katekesen onsdag 21. desember ble det lest fra Salme 119:

Herre, lær meg den veien dine forskrifter viser,
så vil jeg alltid ta vare på den!
Gi meg forstand til å ta vare på din lov
og holde den av hele mitt hjerte!
Led meg på den stien dine bud viser,
for den gir meg glede.
[…]
Ditt ord er en lykt for min fot
og et lys for min sti.
(Sal 119,33–35.105 fra Bibel 2011)

Det finnes hjelp å få

Etter de tolv første katekesene kan man synes at skjelning virker komplisert. Vel, livet er komplisert, bemerket paven, og om vi ikke lærer å lese det, risikerer vi å kaste det bort. Om vi vil, eller ikke, må vi stadig velge – når vi spiser, leser, arbeider, i vårt forhold til andre. Heldigvis er vi ikke alene om skjelningen. Det finnes hjelp å få.

Guds ord og Kirkens lære

Guds ord og Kirkens lære hjelper oss å lese det som beveger seg i vårt hjerte. Vi lærer å gjenkjenne Guds stemme. Han taler i stillhet og oppmerksomhet. Tenk på profeten Elias’ opplevelse: Herren var verken i stormen, jordskjelvet eller ilden, men i «lyden av skjør stillhet» (jf. 1 Kong 19,11–12). «Guds stemme er diskré, respektfull – ydmyk, vil jeg tillate meg å si – og nettopp derfor bringer den fred. Og bare i fred kan vi gå på dypet i oss selv og erkjenne de autentiske lengsler som Herren har lagt i vårt hjerte.»

For den troende er Guds ord et levende nærvær, Den hellige ånds verk. Vi blir trøstet og undervist, vi får lys, styrke, lindring og livslyst. «Når jeg leser det hellige skrift, vandrer Gud igjen i det jordiske paradis», skrev Ambrosius.

Et varmt forhold til Jesus

Et følelsesfullt forhold til Bibelen leder oss til et følelsesfullt forhold til Jesus, og dette er til unnværlig hjelp.

Jesus åpenbarer en Gud full av medlidenhet og ømhet, beredt til å kommer oss i møte, koste hva det koste vil, likesom faren i lignelsen om den bortkomne sønnen (jf. Luk 15,11–32).

I Den korsfestedes nærvær vil vi oppleve en ny fred, vi vil lære ikke å være redde for Gud. Fortellingen om Jesu lidelse viser hvordan vi kan møte det onde uten å bli overveldet av det. Her finnes verken dom eller resignasjon; fortellingen gjennomstrømmes av et større lys – påskelyset – som i alt det forferdelige gjør det mulig for oss å ane en større plan.

Livet med Herren kan oppleves som et vennskap som vokser fra dag til dag og endrer vårt hjerte.

Den hellige ånds gave

Den hellige ånd «underviser oss, gjør levende det Guds ord som vi leser, foreslår nye betydninger, åpner dører som lot til å være stengt, peker ut livsstier der det så ut til bare å være mørke og forvirring.»

«Den hellige ånd er skjelning i sving, Guds nærvær i oss, gaven, den største gave som Faderen sikrer dem som ber om den (jf. Luk 11,13).»

En gang Bergoglio drev katekeseundervisning for barn spurte han om det var noen som visste hvem Den hellige ånd er. «Paralytikeren!» svarte et barn, som hadde hørt om «Parakleten» … Men Den hellige ånd er alt annet enn lam, bemerket pave Frans. Det er nok heller vi selv som overser ham.

Gud, kom meg til hjelp!

«Gud, kom meg til hjelp» og «Herre, vær snar til frelse». Slik innledes de fleste av tidebønnene. «Dette bønneropet om frelse er det forlangende som veller opp fra dypet av vår væren og ikke kan holdes tilbake. Målet for skjelning er innsikt i Herrens frelsesverk i mitt liv, skjelningen minner meg om at jeg aldri er alene, og om jeg må kjempe, så er det fordi det som står på spill er så viktig.»

***

Hele katekesen som tekst (engelsk, tysk, …) og som video (dubbet til engelsk og med amerikansk tegnspråk)

Sammendrag på norsk av de foregående katekesene i denne serien:
1. Hva vil det si å skjelne?
2. Et eksempel: Ignatius av Loyola
3. Skjelningens elementer. Fortrolighet med Herren
4. Skjelningens elementer. Å kjenne seg selv
5. Skjelningens elementer. Lengsel
6. Skjelningens elementer. Vår egen livshistorie
7. Skjelningsmateriale. Mistrøstighet
8. Hvorfor er vi mistrøstige?
9. Skjelningsmateriale. Trøst
10. Ekte trøst
11. Bekreftelse på et godt valg
12. Årvåkenhet